4. Søndag i advent.

Jeg har ofte tenkt på tømmermannen Josef, en rettferdig troende gudsmann som var forlovet med Maria. En dag får han beskjed om at kjæresten hans var gravid med en annen. Han hadde det nok ikke enkelt, et tankekjør oppi hodet, en blanding av sinne, sorg og fortvilelse. Hammer, høvel og spiker fløy sikkert gjennom luften i raseri. I jødisk kultur og tradisjon ble ektepakten inngått ca. et år før selve bryllupseremonien ble holdt. Det vil si, ektepakten var inngått, men i denne perioden levde de ikke som mann og kone, de delte ikke seng og hadde ikke felles hus. Det var i denne perioden det skjedde at Maria ble med barn. Han bestemte seg for å skilles fra henne i stillet, men  like før  viste en Herrens engel seg for Josef i en drøm. Engelen sa; «frykt ikke for å ta Maria din hustru hjem til deg. Maria er med barn og barnet er unnfanget ved den hellige ånd. Du skal gi gutten navnet Imanuel som betyr «med oss er Gud», og Josef gjorde som engelen hadde pålagt ham. Josef hadde nok en tøff adventstid, ryktebørsen var nok like velfungerende som nå. Tisking og hvisking på gatehjørner, og det å ikke bli trodd på sitt vitnesbyrd om englebesøket. Her var kanskje de skriftlærde og religiøse lederne mest fordømmende. Men Josef hadde møtt noe gudommelig og hans tvil var satt til side. Første møte med det gudommelige kan ofte virke skremmende. Vi ser det i flere bibelfortellinger der engler kommer på besøk, for eksempel når Jesus kom gående på sjøen. De reagerte med frykt og ble redde, men både Jesus og englene sa; «frykt ikke, vær ikke redde» og så kom de med det gode budskapet etterfulgt med en ro og fred. Englene på Betlehemsmarkene reagerte også med å bli opprørt, men det endte med lovprisning og englesang. Julen og adventstiden skal minne oss om Jesus som ble sendt til jorden, ja til hele verden. Det var selveste Gud som inkarnerte seg i mennesket Jesus.  Han skulle gjenopprette det åndelige bruddet i Edens hage og kjøpe tilbake sine elskede menneskebarn. I vår tid er det så mye som påvirker julefeiringen og forberedelsene. Det kan være våre barn som ikke har det bra, det kan være sykdom. Noen har kanskje mistet sine nære. Josef hadde nok sine tøffeste stunder når han fikk vite at Maria var gravid, men han ble rolig etter at han hadde møtt Gabriel som fortalte hvordan alt hang sammen, og at Maria bar på verdens frelser. I Juleevangeliet i Matteus kan vi lese..

Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor, Maria, var forlovet med Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd. Josef, hennes mann, var rettferdig, og ville ikke føre skam over henne. Han ville skille seg fra henne i stillhet. Mens han nå tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder. Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Med oss er Gud. Da Josef var våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og han førte sin hustru hjem til seg. Men han levde ikke med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus. Matteus 1.18-25.

Så hvor ble det av Josef ? Josef er ikke så mye nevnt i bibelfortellingene videre, og etter at Jesus forsvant fra sine foreldre som 12 åring er det ikke skrevet noe. Når Jesus ble funnet i tempelet sa Jesus til Josef; «jeg må være i min fars hus», og etter det er det ikke skrevet et ord, og det var nok tøft for Josef å høre. men jeg tror at det ligger noen åndelige dybder her som er viktig å legge merke til. Når et menneske blir frelst og blir født på nytt,sier Guds ord at vi får Gud til far. Den relasjonen er åndelig og usynlig, men samtidig så sterk at den ikke kan brytes, faktisk sterkere en vår jordiske farsrelasjon. Det vil ikke si at vår jordiske farsrelasjon blir svakere, nei jeg tror den blir sterkere også, men over alt dette står vår far i himmelen. Jeg tror Josef var der hele tiden for Maria og Jesus, selv om det ikke er skrevet noe mere, han visste nok i sitt indre at det han fikk være med på var noe større enn han selv. Ønsker dere alle en velsignet førjulstid og husk at det er Jesus som er den store Julegaven, ikke det som står i hyllene til kjøpmannen.