Historien om den Romerske høvedsmann. Matteus 8:5-13
Da han gikk inn i Kapernaum (Jesu hjemby), kom en høvedsmann til ham, han ba ham og sa:
Herre, tjeneren min ligger verkbrudden hjemme og har store smerter. Jesus sier til ham: Jeg skal komme og helbrede ham, men høvedsmannen svarte og sa: Herre, jeg er ikke verdig til at du går inn under mitt tak, men si bare et ord, så blir gutten frisk. For jeg er selv en mann som står under overordnede, og jeg har soldater under meg. Sier jeg til en av dem: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.
Da Jesus hørte dette, undret han seg og sa til dem som fulgte ham:
Sannelig sier jeg dere: Ikke hos noen i Israel har jeg funnet så stor tro! Men det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i himlenes rike, men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner.
Og Jesus sa til høvedsmannen: Gå hjem, det skal skje deg som du har trodd! Og tjeneren ble helbredet i samme stund.
Det jeg ser mer og mer er at Jesus var mye mer kontroversiell i sine svar og fortellinger enn det vi kan forestille oss. Jødeland var på denne tiden under okkupasjon av Romerriket, de var i fangenskap i sitt eget land, det var bevæpnede soldater på alle steder i hele byen og på gatehjørner, de var undertrykt og sterkt beskattet. Denne høvedsmannen var leder for en slik hæravdeling og han kom til Jesus og ba om hjelp for sin tjener som var syk. Dette må ha vært rimelig spesielt å høre for de jødene som var tilstede. Jødene som var Guds folk, ble forklart hvordan Guds rike fungerer gjennom en hærleder av okkupasjonsmakten i landet.
Men Gud ser ikke til det ytre, han ser til hjertet og hva som bor der, Jesus så høvedsmannens tro, han så hvordan høvedsmannens tro og forståelse viste han hvordan Guds rike fungerer. Han viser oss her en nøkkel; «bare si et ord, så vil det skje!», og så drar han en sammenligning mellom en leders autoritet, myndighet og makt, og på hvordan den kristne tro fungerer. Høvedsmannen var under ledelse av en høyere seg, og han har soldater under seg, som lyder på kommando. En kommando tales ut, og det som det som tales ut, det blir utført.
Når Jesus hørte hva høvedsmannen sa, sperret han øynene opp, og beundret hans forståelse og tro. Jesus forteller dette til sine disipler og de som følger han. «Ikke hos noen i Israel har jeg funnet slik tro. Bare si et ord så skal det skje som du har trodd».Dette er kraftige saker folkens.
Når Jesus får en slik reaksjon på høvedsmannens forståelse og tro, og prioriterer å fortelle dette videre til disiplene sine, så mener jeg at vi må prøve å forstå innholdet i denne historien. Denne historien skjedde lenge før Jesus frelsesverk på korset, og før den hellige ånd kom og ble delt ut på pinsedag. Dersom vi leser i Apostelgjerningene så ser vi at det var nettopp slik disiplene fremstod, de hadde en Guddommelig autoritet og myndighet som de brukte med stor frimodighet, og det funket. Før de fikk den hellige ånd var de puslete, de var redd for Jødene og gjemte seg.
Vi kristne har en tendens til å oppføre oss som arme stakkarslige syndere, og ikke som Jesu brødre og søstre som har fått Misjonsbefalingen i oppdrag. Forstår vi hvilken gave og utrustning vi har fått i frelsen? Jesus sier flere ganger i Bibelhistoriene «forstår dere hva dere leser, hvem sier folket at jeg er, hvem sier dere at jeg er?» Vi har fått både en hjerne og et hjerte, og han vil at de skal brukes. Jesus vil at vi skal forstå at vi er både høyt elsket, vi har fått alle ting med han, står det skrevet, vi er kongebarn og prester, vi har fått myndighet, autoritet og kraft.
Når vi ber, så ber vi kanskje Jesus om å gjøre det ene og det andre, men har vi forståelse for at Jesus har «satt seg ved faderens høyre hånd», og at han nå har sendt «oss ut»? Han sier i Misjonsbefalingen at nå skal dere skal gå ut. Jesus sier i Matteus, at vi ikke skal be om det ene og det andre, men han sier «Søk først Guds Rike og Hans Rettferdighet, så skal dere få alt dere ber om i tillegg»
Vi har mye å lære av denne historien om den romerske høvedsmannen, og det er nok mye jeg ikke ser, men jeg elsker å grave og lete. Arild, bror min, sa ofte til meg da vi var små; «Øyvind hva leter du etter?», når jeg gravde i roteskuffen på kjøkkenet. Jeg svarte, «jeg vet ikke, ett eller annet». Vi ser også at høvedsmannen stolte på det Jesus sa til han, Og Jesus sier, «det skal skje som du har trodd! Din sønn lever».
Høvedsmann gikk hjem, med full overbevisning, sjekket klokken med sine tjenere at tidspunktet stemte, med når Jesus talte ut det han sa og sønnen ble frisk.
Slik fungerer Guds rike fremdeles folkens, vi må være frimodig.
Slik var det når Jesus gikk rundt og helbredet, han talte til sjukdommen om å fare ut, og den forlot personen. Han talte til demoner og de måtte fare ut, Han la hendene på mennesker og plagen måtte forsvinne.
Vi ser at at det ikke alltid fungerer slik vi har forventning til, mange blir bedt for og det ser ikke ut som det skjer noe. Men dette med bønn og helbredelser skjer ofte over tid, vi ser også at Jesus ba flere ganger da han helbredet en blind. Med det første så han bare skygger og trær, men når Jesus fortsatte å be fikk han se klart. Dette med tro og helbredelse kan skje i et nu, og det kan skje over tid. Når det skjer over tid har vi lett for å gi opp og slutte og be. Bibelen sier at vi skal være tålmodig og flittig i bønn. Vi ser Jesus var oppe hele nettene og var i bønn, han trakk seg ofte tilbake og var i bønn med sin far, ofte og lenge.
Vi ber kanskje litt, og det fungerer ikke, vi gir opp og er redd for hva naboer og kjente mener og sier, og mye mer. Dette er det bibelen kaller for menneskefrykt eller vantro, det er ikke det samme som ikke å ha sterk nok tro, men det er uro-momenter som ødelegger vår frimodighet og det å stole på vår tro.
Jesus sier at dersom dere har tro som et sennepsfrø, så kan vi flytte fjell, så vi har rikelig med tro. Vi trenger en barnslig barnetro og ikke gjøre tingene så vanskelig, Barn sliter ikke med vantro slik som vi voksne. Vantroen forsvinner når vi er i bønn og søker Herren, slik som Jesus gjorde, ofte og noen ganger lenge.
Vi må være frimodige og tålmodige, vi kan oppleve at vi blir ledd av og gjort narr av på grunn av troen vår, og at ikke alle blir frisk og så videre.. men hva gjør vel det, får vi ikke styrke fra vår Herre som dagen vår er? det visste til og med Moses. (5 Mos 33:25)
Jesus sier frykt ikke, bare tro, vær frimodig!
Så kan det mest forunderlige skje, ofte når en minst forventer det.
Gå i fred, tjen Herren med glede, Gud velsigne dere alle i Jesu navn.
Amen
Ps! Jeg har tidligere skrevet et innlegg om stemme aktivering, og det er samme prinsippene jeg prøve å peke på i denne historien.
Øyvind blogg 