Hvem tror du egentlig at du er? del 1.

Kan være et litt ubehagelig og vanskelig spørsmål. Det kan være et stort spørsmål og det kan være et lite som dukker opp i en for opphetet diskusjon kanskje.

Uansett kan det være utfordrende å svare på. Hvem er jeg liksom, og i forhold til hvem eller hva. Jeg må jo svare utfra noe, eller noen, jeg må jo ha noe å måle opp mot, en referanse.

Når en har bestemt hva en skal svare i forhold til, ser jeg at svarene løsner litt. Det kan være sosiale status, hvor en kommer fra, familie, slekt, yrke, lønn og jobb og mer.

Men det jeg legger merke at det jeg sammenligner meg opp mot kan variere, tiden, folket og trenden, moten, oppfatninger og meninger. Over tid så er dette i endring og er variabler.

Svaret en gir blir selvsagt sammenlignet og vurdert opp mot den mening og oppfatning som den spørrende har.

I det store bildet så dreier det seg om tilpasning til omgivelser, samfunn, og personer på en eller annen måte. Mot et mål som er i bevegelse.
Dette ser jeg kan bli slitsomt, hele tiden justere og tilpasse, det er en prosess som pågår hele tiden og på en måte kommer en aldri i mål. Dette fører igjen til negative tanker om at en ikke passer inn i samfunnet og uskrevne systemer og normer.

Dere lurer kanskje på at jeg skal dreie dette rundt til å få et kristent budskap, og ganske riktig, det kommer nå 😊😉

For dette med å fortå hvem vi er som mennesker er utrolig viktig, og som kristen så er dette selve kjernen, det å se hvem vi er. Da sammenligner vi oss ikke opp mot samfunnet og de krav det stiller, men hvem Gud sier at vi er.

– Han forandrer seg ikke over tid, alt etter hva vindretningen er. I Ham er ingen forandring eller skiftende skygge.
– Det står skrevet at kunnskapen om Gud (Kristus) setter oss i frihet, det vil si hvem han er i forhold til oss mennesker.
– Han stiller ikke krav og han elsker oss betingelsesløst. Han sier jeg elsker deg, kom som du er.

Han sendte sin sønn til jorden for å kjøpe oss fri, Gud skapte mennesket for at vi skulle bli elsket og ha samfunn/relasjon med ham.

Det ligger et grunnleggende behov i alle mennesker om å bli elsket og akseptert av de rundt oss, det er helt naturlig. Derfor vil vi alltid prøve å tilnærme oss, for å oppnå aksept, og det kan til tider være slitsomt.

Dette blir egentlig en lovisk tankegang, at vi må «gjøre» noe for å «få noe eller oppnå noe».

Menneskene ble skapt for å bli elsket, ting ble skapt for å bli brukt. Da kan det lett bli kaos når menneskene blir brukt og tingene elsket, var det en klok person som sa.

– Gud er kjærlighet, og han kan ikke fornekte seg selv.
– Gud er lys og det er ikke mørke noe mørke i ham. Han kan ikke respondere anderledes en å vise kjærlighet og nåde.

Gud vil vi skal være hans barn, og han ønsker å gi oss av sin kjærlighet, beskyttelse og velsignelse og alt han har for oss. Det er hans natur å være slik, og kjærligheten fungerer faktisk ikke uten at den deles.

Så hvem tror du at du er?
Eller på en annen måte, hvem sier Gud at vi er, det er det som er hovedpoenget jeg prøver å få frem her.

For det første så må vi vite en ting, og det er at Gud er konstant han forandrer seg ikke, slik som samfunn, normer, venner og krav. Vi trenger ikke tilpasse oss Gud, vi er allerede tilpasset, vi må bare få øynene opp, ta imot hans kjærlighet og se det.

Det er utallige skriftsteder i bibelen som forteller oss om hans kjærlighet til oss.

Bibelen sier at Jesus kom for å vise oss hvem Gud er. Så dersom du ikke tror det jeg skriver så begynn å studer Jesus, hvordan han var og hvem han var med.

I alt Jesus gjorde og sa var han et speilbilde av sin far, står det i Hebreer brevet.

Gud er som Jesus.

Ja, men hva med de ti bud sier du kanskje, skal vi ikke følge budene. Vi må vel følge budene for at Gud skal bli fornøyd? At vi en dag skal måles og veies, godkjennes ut ifra vårt liv her på Jorden.

Nei, det er faktisk ikke slik livet i den nye pakt fungerer, at vi må følge budene…og så på livets siste dag så skal St. Peter sjekke vår livs bagasje.
Nei..nei..nei..slik er det ikke.

Jesus gav oss et nytt bud, om at vi skal elske hverandre slik som Han har elsket oss. For på det budet hviler hele loven, sier Johannes.

Paulus sier i Romerbrevet om budene. 13:8
For disse budene:
– Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, og hvilket som helst annet bud, de sammenfattes i dette ordet:

Du skal elske din neste som deg selv. Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt.

Derfor er kjærligheten lovens oppfyllelse.

Når en begynner å se dette og så forsvinner kjøret på at vi hele tiden må følge tiden og trenden, innforbi eller utforbi A4. Da begynner en å kjenne på at Gud er glad i oss slik vi er, og at han vil oss alt godt.

Da begynner hans liv i oss å forandre oss.

Joh 1:12 sier at hver den som tok imot Ham gav Jesus retten til å kalles Guds barn.

Den dagen jeg bestemte meg for å følge Jesus, så inviterte jeg han inn i livet mitt.
Da slo det ut på full effekt seimografen i mitt indre, og et nytt kapittel startet. Ikke bare et nytt kapittel, men et nytt liv.

Når Guds kjærligjet flytter inn kommer hvilen og freden.

Vi er hans mesterverk.
Vi er underfullt laget,
og så høyt elsket,
så unik,
så verdifull.
Gud skapte oss med en fantastisk hensikt, godt planlagt, mesterlig utført.
Vi er alle orginaler og unike,
ikke kopier i en serieproduksjon.

Vi er Guds favoritter❣️