I fortsettelsen av mitt forrige innlegg, så har tankene spunnet endel rundt dette med hvem vi er og hva vi sammenligner oss opp mot.
Alle disse variablene av samfunnsidealer, normer og krav, og hva er det er som skaper dette forfalskede bildet. Når jeg sier et forfalsket bilde, så mener jeg da samfunnet eller verdensbildet sammenlignet med Vår Herres virkelighet og mening med oss.
Det er det jeg som kristen anser for å være fasiten. Jesus sier jo Jeg er Veien, Sannheten og Livet, og det er det jeg legger til grunn for det jeg prøver å fortelle.
I samfunnet er alle ting som nevnt tidligere, i endring, og det er naturlig, og at vi prøver å tilnærme oss er også menneskelig, når vi har fokus på verden og det rundt oss.
Ser vi på media, nyheter og tilgjengelig informasjon, er alt bare et tastetrykk unna, men gir det et riktig bilde?
Jeg tror mange av oss leser og hører mye ukritisk og sjekker lite om at det har rot i virkeligheten eller ikke, og på den måten fyller vi oss med usannheter som skaper fordommer.
– vi hører politikere som har en fundamentalt forskjellig virkelighetsoppfatning av en og samme sak, en trenger faktisk ikke være politiker engang. At det er meningsforskjeller er jo vanlig, men det er så mye svart eller hvitt…
– vi hører om politiske valgresultater som muligens er påvirket av andre lands hacking og manipulering.
– vi har verdensledere som er betroende til det meste…og uttaler seg på barnslig vis.
– vi har et Europa som ber om mer atomvåpen for å stabilisere internasjonal spenning.
– nå kan både bilder og videoer ‘fakes’ og manipuleres. Et klassebilde på en strand kan med enkle tastetrykk endres til en romantisk sak mellom to personer, bare med å slette, lime og legge til.
– vi har sosiale media der «vær varsom plakaten» er helt fraværende, og mobbere kan gjemme seg bak et tastatur og ikke møte den de rammer.
Alt dette skaper holdninger, med holdninger mener jeg at vi tillegger oss meninger som ikke er basert på fakta, og det er ikke bra. Eksempelvis kan jeg nevne at motstand mot innvandring er høyest i Nord Norge og blant de eldste i landet. Kanskje meninger som er dannet ut ifra nyhetsbilde, og avisoverskrifter. Kanskje de som minst har kjennskap til våre nye landsmenn. Mens i Oslo og blant de som kjenner de bedre, er toleransen en helt annen.
Selvsagt skal vi forholde oss til samfunnets normer og retningslinjer, det gjør o jeg også, men det er ikke der jeg som kristne har vår identitet. Min identitet har jeg i Jesus, min frelsermann og herre.
Jeg prøver i dette innlegget å forklare at det blir større og større forskjell på det Sannheten om hvem Gud sier vi er, og hva verden forteller oss at vi er. Avstanden mellom sannheten og løgnen øker. Når denne avstanden blir for stor kan vi mennesker reagere på forskjellig vis, men på en eller annen måte så går alarmen i vårt indre.
Vi vil begynne å finne måter å kompensere på og tette dette gapet. Dette tomrommet prøver vi å fylle på mange vis, alt fra materielle ting, søke høyere sosiale status mm. Noen søker også inn i det åndelige, og det er stort sett fallgruver i begge de retningene.
Dette vil aldri på noen god måte føre oss tilbake til utgangspunktet og Vår Herres lune favn.
Når problemene tårner opp og tomrommet blir for stort, går alarmen med enda større styrke og kanskje med en autostopp i ny og ne. Da går vi til legen som sier at vi sliter psykisk og trenger medisin, mens det faktisk er slik Vår Herre har designet oss. Vi har et innebygget alarmsystem.
Jeg tror det er mer et sunnhetstegn enn sykdomstegn når alarmen går, og da er det viktig å lytte, slakke farten og endre kurs. Jeg sier selvsagt ikke at vi skal slutte å gå til legen, jeg prøver bare på å få frem et poeng.
Det er en grunn til at alarmen går! Og jeg tror den går hyppigere når denne forskjellen øker.
Gud vil vi skal søke en trygg og sikker havn, hans himmelske havn. Det er den eneste måten å tette gapet på, mellom løgnen og Guds virkelighet.
Seiler vi i hvit sektor, så blir vi ledet trygt i Guds havn, han er både vår los og havnesjef, og leverer proviant av sunneste sorten 24/7 hele året.
For hver fortøyning han tar imot, fester han trygt og sikkert med jubel i sitt hjerte.
Når vi har vært i havn og blitt venn med Jesus og lært han å kjenne, han som er Veien Sannheten og Livet. Når vi har proviantert, skiftet filter og tettet lekkasjer. Når vi er ferdig bunkret og uthvilt, først da er vi rustet til nye tokt og nye fiskefelt. Nå med friskt mannskap, reparerte fiskeredskaper og mot evigvarende fiskekvoter.
Da er det fint å være fiskermann og fiskerkone.
Guds rike velsignelse til dere alle.
Øyvind blogg 