Den greske øya Kreta er en stor øy i Middelhavet ca. 250 km lang og 60 km lang, 150 km sydøst for Hellas. Kreterne utviklet et vellykket jordbruk og en rik handel, og de skapte et av de mest kjente forretningssentrene i den gamle verden. Men med rikdommen fulgte det også ødsel og fråtsende livstil som kreterne etter hvert ble kjent for. Det nevner også Paulus i sitt brev til Titus, da han refererte den kjente greske poeten Epimendides, som skrev at kreterne var løgnere, onde villdyr og dovne storetere. Vi har også uttrykket «du taler som en Kreter», dvs. du taler usant.
Nå har jeg og Annicke kun vert her noen dager, vi har spist overmåte godt og kost oss i solen, ikke foretatt oss så veldig mye. Vi kommer fra lille Norge, som i dagens verdensbilde kan ha parallelle likhetstrekk med Kreta sin økonomiske velstand i den gamle verden. Vi er nemlig en av de viktigste oljenasjonene i verden. Austevollingen er jo kjent for å skryte litt også, men vi har forholdt oss edruelige i så måte. Det nærmeste vi har vert en kreteradferd var vel når vi satt på en lokal pub og så fotballkampen Lillestrøm – Brann, der det ble 1 – 1 til slutt.
Som kristne er det kjekt å grave litt i gammel historie, og særskilt bibelhistorie.
Paulus var jo en kjent person i Bibelen, og han har faktisk skrevet over 1/3 av bibelen. Uten Paulus sine skrifter hadde vi hatt en ufullstendig Bibel som ikke hadde belyst hele Guds fullbrakte frelses historie.
Paulus grunnla trolig den første menigheten på øya Kreta, og han etterlot seg Titus for å «ordne det som ennå stod igjen» i menigheten. Titus nevnes som Paulus mest betrodde medarbeidere, han var greker og vi kan lese om hans omvendelse til kristendommen i Galaterbrevet 2:3. Titus var med på flere av Paulus sine misjonsreiser, og han var også med på Apostelmøtet i Jerusalem som vi kan lese om i Apostelgjerningene 15.8
Vi leser i Apostelgjerningene 27 at Paulus var tatt til fange og skulle sendes med skip til Roma, bibelen forteller at det var i alt 276 sjeler på skipet da det seilte av gårde, så det var ikke et lite skip. På grunn av dårlig vær så seilte de i ly av øyer som Kypros og Kreta. Det søkte nødhavn i det som bibelen nevner som Godhavn (den gode havn) like ved byen Lasea i nærheten av Kalamaki som ligger på sydspissen av Kreta.
Titus brev et av flere Pastoralbrev som omhandler hvordan en menighet er bygget opp og hvordan den ledes. Andre brev som omhandler det samme er Paulus første og andre brev til Timoteus, en annen betrodd tjener Paulus innsatte til å lede en menighet. Disse tre brevene er adressert til enkeltpersoner med lederansvar i de tidlige kristne menigheter, og inneholder formaninger om hvordan menigheten bør organiseres og ellers hvordan lederansvaret skal utøves. Disse brevene er høyst aktuelle også i dag, da vi kan se at flere menigheter ledes som en mix mellom bedrift og menighet, der det er en sterk leder på toppen og der økonomien blir viktigere enn det å forkynne evangeliet.
Paulus var en av de beste lederne i den eldste kirken. Han forkynte utrettelig og grunnla en rekke menigheter i Lilleasia og Hellas. Disse menighetene grunnfestet han i Guds Ord og i kjernesannhetene i den kristne tro.
Titus brevet omhandler..
- Paulus ber Titus sette inn eldste i menigheten, eldste betyr ikke gamlinger, men personer som var modne kristne mennesker.
- En eldste skulle være ulastelig, en kvinnes mann, ha troende barn som ikke har ord på seg for utskeielser eller oppsettelige.
- En eldste skal ikke være egenrådig, ikke bråsint, ikke drikkfeldig, ikke voldsom og ikke lysten til ussel vinning.
- En eldste må være gjestfri, glad i det gode, sindig, rettferdig, hellig og avholdende.
- Han må være i stand til å formane dvs. oppmuntrende rettledning, utfra den sunne læren og gjendrive de som sier imot.
- Paulus snakker om å stoppe vranglære. Det var mye motstand mot de første kristne menighetene, og denne motstanden måtte stoppes, og gjendrives.
Paulus forklarer at det er Guds Nåde som opptukter oss til å fornekte ugudelighet og leve et gudfryktig liv, han refererer til Jesus som ga seg selv for å løse oss ut fra lovløshet, og på denne måten rense for seg selv er eiendomsfolk som med iver gjør gode gjerninger.
Paulus nevner hvordan vi skal opptre overfor verden (ikketroende) i lydighet og ydmykhet.
- Ved å gjøre godt.
- Ikke spotte noen.
- Ikke være stridslystne.
- Men milde, og vise all ydmykhet mot alle mennesker.
Dette begrunner Paulus med at da Gud, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbart, frelste han oss, ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men etter sin miskunn, i den nye fødselen i den hellige ånd.
Paulus avslutter brevet med at vi skal holde oss borte fra tåpelige stridsspørsmål i Loven, han sier at slike skal du vise fra deg for de er unyttige og meningsløse.
Paulus tar også et oppgjør med de som farer med vranglære, etter at en har formant vedkommende både en og to ganger. Med vranglære menes det en frelsesvei og evig liv uten troen på Jesus Kristus. (Loven og Gnostisismen)
Nå har vi kun vært på Kreta i 4 dager, så vi har ikke fått utforsket så mye enda. Vi skal leie bil noen dager, så da skal vi rundt å se på historiske og bibelske severdigheter. Regner med at jeg kommer med en oppfølger til dette innlegget her på bloggen.
Treffer vi Paulus eller Titus eller spor av de, blir det garantert en oppfølger
Gud velsigne dere alle.
PS! Kildene til innlegget er hentet fra Bibelen Resurs Studieutgaven.
Øyvind blogg 