Jeg hørte engang en mann som gikk til butikken for å kjøpe maling, han skulle male «fadesen» på huset, og ville ha 20 liter hvit Drygolin. Han mente nok fasaden på huset tenkte jeg, men jeg kjente at utrykket på en måte kunne gi mening likevel.
I vårt daglige virke og gjøremål omgås vi andre mennesker i alle fasonger og typer, noen kommer vi tett innpå, andre er åpne som låvedører, mens andre er mer eller mindre vakuumpakket, eller tett som en sil som jeg liker å si.
Vi vurderer ofte folk ut fra hvordan de ser ut, hva de har på, ja generelt overfladiske ting og selvsagt sosial status, jobb, bil, båt og hus. Og selvsagt får vi en liten oppdatering på Feisbokk, da er det enklere å følge med, og der er jeg trolig verst selv.
Men hva er det egentlig bak fasaden, bak gardinene, bak malingen, og sminken?
Ser vi egentlig alt fra avstand, tør vi gå nærmere? Hva vil vi egentlig høre når vi spør noen på butikken, hvordan går det med deg? Der passer det jo ikke å få et svar som, «egentlig så går det ikke så bra, du skjønner … osv.» vi har jo ikke tid til alt dette på butikken mellom butikkhyllene.
Burde kanskje spørsmålet vært; hvordan går det «egentlig» med deg? Og kanskje ikke butikken er rette plassen?
En fasade er jo noe som er til for å gjenspeile det som er bak forbi og innforbi, på en måte den fineste siden av noe, det kan være et hus, en bil, eller noe eller noen. Det kan være naboen, eller deg selv, men egentlig gjelder det alle tror jeg. Til tider kan fasaden også skjule og dekke over, den forteller lite om hvordan bakgården eller roterommet ser ut.
Som dere vet så liker jeg å parallellforskyve disse tankene inn i min tro på Jesus og Guds Ord, så hva finner jeg i dag?
Timoteus brev sier at menneske består av tre bestanddeler,
– kroppen, det ytre,
– sinnet, tankene, kunnskap etc.
– ånden, det indre åndelige mennessket.
Når en person tar imot Jesus som Herre og Frelser så blir den ene delen som kalles ånd, fornyet. Den blir også den kraftigste og mest dominerende delen. Åndens kjennetegn er Glede, Fred og kraft i den hellige ånd.
Det blir ikke en brå fasadeendring på utsiden med en gang når en person tar imot Jesus, men det som bor på innsiden blir forandret. Så forandres sinnet og kroppen ut fra det indre nye livet.
2 kor 5:17 sier:( .. )derfor om noen er i Kristus er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.
Alt er blitt nytt? …
Ja, det høres merkelig ut, for utvendig er jeg jo nesten dønn lik som før jeg ble frelst, men noe på innsiden ble forandret. En glede og en fred som ikke kan forklares … wow, lysten til å lese bibelen og studere Guds Ord, det å treffe andre kristne, og det å gå på kristne møter. Lengten etter de gode samtalene og det å treffe andre mennesker, det å ta med andre mennesker i kveldsbønna. Ikke for å se innforbi i andre sitt rot og kaos av nysgjerrighet, men for å hjelpe å rydde og peke på han som hjalp meg, Mesteren selv.
Forandringen kommer innenfra og strekker seg utover, jeg merket at sinnet og tankene ble litt etter litt forandret, og på de 8 årene jeg nå har vært frelst, kjenner jeg på mange store endringer og opplevelser. Det er som å få hjelp til å rydde opp i det som er bakforbi fasaden, bakgården, roterommet og garasjen. Og det merkelige er at det får fasaden til å skinne, på en annen måte.
Jeg vil dere skal huske en ting, og det er at det var Jesus som ryddet tempelet og kastet ut alt som fokuserte på kjøp/salg og krav til egne prestasjoner. I oversatt betydning så kan det være alt fra dårlige holdninger til ulike laster.
Den bibelske tanke er motsatt av den menneskelige tanken, den sier:
- Det er når jeg er svak at jeg viser styrke.
- Vi skal be for våre fiender, og gi de velsignelse.
- Vi skal bære hverandres byrder og plager.
Fasaden er ikke lenger det viktigste, det er det bak fasaden som betyr noe, «hvordan har dere det egentlig?» bare det å være der for noen andre som har det vanskelig. Er det bra på innsiden så blir på en måte fasaden fin også, fordi det skinner så sterkt på innsiden.
Jeg hørte en sang på radio for noen dager siden, det var Billy Joel med sangen «The Piano man». Den handler om en pianist som spiller på en pub der det sitter halvfulle mennesker rundt omkring ved bordene og lytter og synger med og kommer med forskjellige sangønsker. Men etter hvert kommer det frem at de tilstedeværende ikke har så lykkelige liv som det ser og høres ut som. Pianisten er fast pianist på den puben og blir kjent med de faste kundene etter at drinkene tømmes. Han får se bak fasadene, og han serverer og trøster de med musikken så godt som han kan.
Kanskje Jesus kan få være din Piano man, du kommer aldri å angre.
Og husk: «Som dine dager er,skal din styrke være! «5 Mosebok 33:25
Gud velsigne dere alle
i Jesu navn
Øyvind blogg 