Jeg fant, jeg fant!

Jeg fant, jeg fant… hva fant du nå da..

Alle rydder vel litt på roteloftet i blant, det har jeg også gjort i dag. Da fant jeg bibelen vi fikk når vi var konfirmanter, med ei fin helsing fra presten vår Arne Eide, husker jeg likte godt å høre på han.

Der står det på første sida:

«Til minne om konfirmantførebuingstida 1980-81, Rom 1:16»

«For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker.»

Lite forstod jeg den gang da jeg leste teksten hva dette betydde. Jeg kunne selvsagt lese teksten og forstå hva som stod der, men så ikke meningen og dybden.

Nå forstår jeg annerledes, nå har jeg erfart hva som står skrevet, Jeg ble troende i 2010 og nå lever jeg i hva teksten sier. Det vil si at teksten er blitt livgivende for meg, et helt nytt liv og en ny virkelighet. Når bibeltekster blir levende kalles de Guds Ord, de gjør en forandring.

Hvordan kan jeg prøve å forklare dette? Jeg skal gjøre et forsøk..

Romerbrevet 10 sier..

– For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

– Men hvordan kan de påkalle en som de ikke er kommet til tro på?

– Og hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om?

– Og hvordan kan de høre uten at det er noen som forkynner?

– Og hvordan kan de forkynne, uten at de blir utsendt?

– Som skrevet står: Hvor fagre deres føtter er som bringer fred, som bringer et godt budskap!

– Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og denne forkynnelsen som en hører kommer ved Kristi ord, altså evangeliet.


Ordet Tro er, som jeg har skrevet om tidligere, et aktivt ord. Grammatisk sett er ordet skrevet i aktiv form, og vi ser at det er forkynnelsen om Jesu Kristi evangelium som starter denne aktive troen. Den første aktiviteten i en troendes liv er at de påkaller Herrens navn Jesus. Da skjer det et under, og frelsen er et faktum, Jesus flytter inn. Ellers så er denne aktive troen noe vi handler på daglig og kontinuellig i en troendes liv, i forskjellige situasjoner.

Det er også verdt å legge merke til at det er Jesu Kristi evangelium som er Guds kraft til frelse, ikke fordømmelse, bud egenrettferdighet og forskrifter, og det å prøve å bli/være god nok. Det skaper ikke tro, kun fordømmelse og elendighet.

I Paulus sitt brev til Korinterne Kap 3 forklarer han hva som skal og bør forkynnes.

Han forklarer det med en metafor/bilde, som det å bygge en bygning.

Han begynner med grunnmuren, den er ferdig og den er helt perfekt. «For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus».

Så forklarer han videre hvordan vi som Guds medarbeidere bygger videre med Gull, Sølv og Edelstener, og ikke med høy og halm, for bygningen kommer til å bli prøvet gjennom ild.

I bibelsk terminologi er Gull selve symbolet på det Guddommelige verket Jesus gjorde på korset. Han var det perfekte offerlam, som sonet verdens synd. Han ga sitt liv for alle mennesker. Han ble vår Rettferdighet, egenrettferdigheten som Loven var bygget på hadde sin ende. Nå er Guds Rettferdighet Jesus blitt en gave til oss å ta imot.

Sølvet symboliserer selve forsoningen, at Jesus forsonet verden med Gud og seg selv. Husker dere at Jesus ble solgt for 30 sølvpenger? Prøv å forstå forsoningen som at Jesus gjenopprettet den åndelige koblingen mellom mennesker og Gud, den som ble brutt i edens hage. På samme måte som en kobler tilhengeren til bilen, også strømpluggen.

Edelsteinene er hvor høyt Gud elsker oss. Gud har skapt menneskene i sitt bilde, vi er det kjæreste han har. Dere husker kanskje historien om perlen i åkeren i Matteus 13, der vi mennesker er perlen og bonden er Gud som solgte alt han eiet (Jesus) for å kjøpe hele åkeren tilbake (verden). Bare tenk på Joh. 3:16. For så høyt elsket Gud verden.. Det er ikke at vi «må» elske Gud, men at han har elsket oss først, derfor kan vi elske tilbake med en takknemlighet, som er et resultat av at vi har fått kjenne på Guds kjærlighet til oss.

Når det gjelder edelstenene så er det et nydelig bilde i GT på Efoden, som var den prestedrakten som yppersteprestene brukte. Drakten har en brystduk med 12 edelstener, bilde på de 12 stammene, Guds folk Israel, og er et bilde på alle Jesus troende. Stenene var nydelig brodert inn på brystduken og henger helt inn til Guds hjerte, hvor kjærligheten har sitt kilde.

Summerer vi opp det jeg ønsker å få frem, så kommer troen av å høre evangeliet forkynt. Det skaper en aktivitet i troen vår som vi til slutt handler på.

Det viktige er at det er evangeliet om at Guds frelsesverk er for alle mennesker, det er det som må ut til folk, uansett ståsted og bagasje. Frelsen er gratis, men den kostet vår himmelske far alt. Guds verk er ferdig og kan tas imot i tro alene. Det har ingenting med egne gjerninger å gjøre og det å prøve å være god nok. Den oppgaven løste Jesus for oss, en gang for alle, for mer enn 2000 år siden, det er glemmesak å klare alt selv folkens.

Det er rart at bare at det å finne sin gamle konfirmant bibel, kan få i gang en hel tankesmie som ender med et blogginnlegg. Det var alltid kjekt og godt å høre på Arne Eide, og viktige, både Gull, Sølv og edelstener ble den gang delt. Jordsmonnet endrer seg over tid og vekstvilkårene blir gode og fører til at det spirer og gror. Det gjør at troen blir aktiv.

Når jeg tenker på Gud, så sammenligner jeg Han gjerne med Solen, den har en konstant kjærlighetsvarme som skinner mot oss alle. Vi kan ikke påvike den. Vi kan velge å være i sollyset eller i skyggene, og på den måten blir opplevelsen av Guds kjærlighet erfart forskjellig.

Jeg vet en ting, og det er at en solstråle kan forandre dagen til noe godt, derfor vandre i Guds lys slik som Han er lys!

Johannes, som var mye sammen med Jesus, faktisk i 3,5 år, skriver følgende i sitt første brev «Og dette er budskapet vi har hørt av Ham (Jesus) og forkynner dere: Gud er lys og det er ikke noe mørke i Ham».

Gå ut i solen og kjenn forskjellen på å stå i skyggen og det å stå i solen, den er merkbar. Gud velsigne dere alle i Jesu navn.