De næreste opplevelsene jeg har hatt med Vår Herre, har ikke vært når jeg ber og kjemper og er på mange møter, men faktisk når jeg kaster kortene og sier til Gud, at nå forstår ikke, nå får du bare overta. Da er han der, for da slippes han til i smått og stort. Det har lite og ingenting med hvor flink jeg er i mine egne prestasjoner og det at jeg bør, skal og må. Selvsagt er det bra og flott å be, lese, studere og søke Gud, men ikke når det ligger bør, skal og må som drivkraft.
Jeg spurte Vår Herre en dag jeg gikk mine trimturer på helikopterdekket på båten der jeg jobber, hvordan skal jeg få forklart dette til mennesker på en enkel måte? Svaret var forbausende kort og enkelt, «det er bare å ta inn kløtsjen Øyvind, så kobler jeg på», da så jeg i mitt indre at tannhjulene ble automatisk synkronisert og han koblet til og begynte å levere av sin kraft, fred, glede og kjærlighet.
Han ga meg også et oppfølgende bilde med spørsmålet, «når du skal koble sammen to generatorer gjør du ikke det på mørke faselamper»? da så jeg at generatorene var synkroniserte, og at de kunne kobles sammen uten fare for kortslutning, og han begynner å levere av alt han har og er.
Både bildet med bilen med giringen, og generatorene som skal kobles sammen går ut på at vi skal synkronisere våre tanker med Guds tanker.
Det er selvsagt en del andre kriterier som skal til for at to generatorer og at en girutveksling skal kunne kobles sammen, men alt er tatt høyde for av designeren, slik som lik spenning, poltall og faser for generatorer, og samme type tenner og akslinger i en girkasse. Alt dette er tatt hånd om av de som produserer komponentene.
På lik linje så er vi er skapt i Vår Herres eget bilde, designeren har ivaretatt alle kriteriene på så forunderlig vis, slik at når vi kobles til, passer vi 100%.
Vi er høyt elsket og Gud ønsker at vi skal synkroniseres og kobles til hans kraftkilde, slik at han kan gi oss av alt han er og har.
Gud vil at vi gir opp selvstrev og det er når synkroniserings lamper er mørke og uten lys eller når kløtsjen er helt inne, først da kan Gud slippes til. Vi har egen fri vilje så han gjør ikke noe uten at vi selv ønsker det, han venter og han er tålmodig. Han venter til vi er klar. Det ligger noe i oss mennesker fra barnsben av at vi skal klare det meste selv. Det er faktisk dette det kristne livet går ut på å endre, nemlig å stole mere på Herren enn oss selv. Dette er prosesser som kan ta tid og det handler og om valg, velge å stole på han i tillitt og forventning. Velge å tro og handle på troen.
Paulus skriver til menigheten i Korint at vi som kristne har fått forlikelsens tjeneste. Forlikelsens tjeneste, hva i all verden betyr nå egentlig det? Bibelspråket er litt spesielt, teologer kaller det kanan-språk. I studiebibelens forklaring står det følgende om det å forlike; «en forandring av et forhold fra fiendskap til fred». Etter Jesus forsoningsverk er dette forholdet forandret til fred fordi Jesus betalte prisen i vårt sted og kjøpt oss fri. Vi hører ikke lenger til Adam slekten, men Jesus slekten.
Forlikelsens tjeneste er i grunn litt det samme som står i misjonsbefalingen, men fortalt med litt andre ord. «Gå derfor ut å gjøre alle folkeslag til læresveiner, eller lærlinger på godt norsk, idet døper og lærer dem det jeg har pålagt dere».
Så er det også slik at denne kløtsjen og synkroniseringen må brukes litt hele tiden. Det er en kontinuerlig ting at vi snakker med Vår Herre i og om alle ting, og kobler han på, for det står skrevet «at slik vi tok imot Ham, skal vi også leve med ham». Det vil si at, slik vi ble ble synkronisert med han første gang slik skal vi fortsette vår synkronisering i relasjon med han i stort og i smått.
Veksten i det kristne livet går ut på at vi synkroniserer våre tanker med Guds tanker, kontinuerlig. Her skriver jeg like mye eller faktisk mere til de som allerede er kristne enn de som ikke har tatt valget ennå. Det er mange slitne kristne der ute, som strever med både kløtsjen og synkronisering, så da kan lett det kristne livet bli litt strevsomt. Da går som regel lukeparkeringen dårlig også, og det kan ende med en bulk eller striper i lakken.
Håper det ikke ble for teknisk dette, men for å oppsummere litt så har vi en far som er alles far, og vår himmelske designer, han har skapt oss i sitt eget bilde og alt ferdig klappet og klart. Jesus sa det er fullbrakt, jeg har kjøpt hele menneskeslekten tilbake, og veien hjem er åpen og for alle, og alle er like verdifulle og elsket.
Når vi synkroniserer våre tanker med Guds tanker handler det om å rette blikket bort fra oss selv og over til han, i tanker, bønn og relasjon. Da begynner forandringer å skje litt etter litt og vi fokuserer på han som er selve løsningen, kraftkilden og energien til å endre våre problemer.
Jeg har skrevet et annet innlegg på bloggen om det å slåss med feieren og bli sortere og sortere. Det handler om å fokusere mere på nåden og Jesus og ikke på å synden. Da «fader» nemlig synden bort og djevelen får ikke rom, for når en holder seg tett til Jesus er det trygt og der er det beskyttelse. Anbefaler dere å lese den.
Han sier kom til meg dere som strever og bærer tunge byrder. Jeg vil gi dere hvile. Min fred gir jeg dere, ikke som verden gir, men som er fra himmelen.
Freden er noe av det første vi får kjenne på som nyfrelst, en fred som overgår all forstand og den må bare oppleves. Han fyller våre hjerter med sin kjærlighet, sitt eget DNA øser han ut i vårt hjerter, dette er helt grensesprengende og vanskelig å forklare, men jeg prøver litt om gangen. Freden er objektiv og vedvarende resten av livet.
Størst av alt er kjærligheten og troen blir virksom i kjærlighet.
Kjærligheten er til for å deles, eller så fungerer den ikke,
da blir det liv i all evighet.
Gud velsigne dere alle.
Øyvind blogg 