Per og Kari var på sommerferie på tante Ingeborgs bondegård på landet. De hadde vokst opp i storbyen og gledet seg til å feriere og leve livet på landet noen uker. De likte tante Ingeborg veldig godt og hun hadde et stort hjerte og alltid et smil.
Der på gården fikk de stelle med dyrene, kjøre traktor og mye annet kjekt. En dag hadde Per laget seg en flott sprettert, og den måtte selvsagt testes. På gården hadde de mange slags dyr, deriblant en liten andeflokk nede ved tjernet, de gikk fritt omkring og var vant med folk i nærheten.
Per fant noen fine små, runde steiner som passet fint til spretterten, og siktet mot en av endene. Han regnet ikke med å treffe og håpet heller ikke det, for da hadde nok smilet og vennligheten til tante Ingeborg snudd helt om.
Med ett så gikk skuddet av gårde og traff anda så det smalt, den tippet rundt og lå plutselig med buken i været, stein dau. Per visste med ett at nå hadde han gjort en kjempetabbe, og at nå ble det bråk i leiren. Han så rundt seg i panikk for å se om noen så hva som hadde skjedd. Han så ingen og fant straks en spade og begravde anda ned under et tre og rotet noe løv over åstedet for at ingen skulle finne ut hva som hadde skjedd. Når han var ferdig, satte han spaden på plass i vedskjulet og gikk opp til de andre og prøvde etter beste evne å late som ingenting og at alt var som normalt.
Utpå dagen, når han og Kari var alene, konfronterte Kari at hun hadde ligget i skjul mellom noen bærbusker i hagen og hadde sett alt sammen, både skuddet og begravelsen under treet. Kari sa også at hun kom til å si det til tante Ingeborg! Per ble både redd og fryktet for hvordan dette kom til å gå.
Etter at de alle hadde spist middag og det eneste som gjenstod var en svær oppvask, var Kari kjapt ute og sa at Per hadde meldt seg frivilling til å rydde kjøkkenet og ta oppvasken alene. Per sa et klart ja, at han kunne gjøre det, for han så sitt snitt til at han kunne få Kari til å holde på hemmeligheten med anda. Tante Ingeborg sa; «Så flott Per, det var snilt gjort av deg.»
Dagen etter fikk Kari Per til å rydde soverommet de bodde på, han ryddet køyer og støvsugde.» Gjør det ordentlig ellers forteller jeg tante Ingeborg at du drepte anda.» «OK «sa Per og var fortvilet.
Neste dag og dagene etter fikk Kari Per til å gjøre alt for seg, og brukte anda som pressmiddel og argument.
Per begynte å bli sliten og lei av hele greia og hele tiden bli anklaget for drapet på anda og hele dekkoperasjonen han hadde konstruert. Kari var utspekulert og benyttet seg av dette hele tiden. Etter en og en halv uke orket han ikke mere, og han gikk ut på kjøkkenet til tante Ingeborg og fortalte hele historien fra begynnelse til slutt.
Da han var ferdig og lagt alle kortene på bordet, snudde tante Ingeborg seg mot han og smilte og sa; «jeg vet alt sammen, jeg så hele hendelsen fra kjøkkenvinduet. Og du skal vite at ifra det sekundet steinen forlot spretterten og var på vei mot anda var du tilgitt. Fra min side har du vert tilgitt hele tiden. Jeg så også din søster som lå i skjul inni bærbuskene og fikk med seg hendelsen.»
«Det som forundrer meg er hvor lenge du var villig til å høre på anklagene fra din søster. Jeg har sett hvordan hun har brukt det mot deg og fått deg til å gjøre det ene og det andre, i frykt for jeg skulle straffe deg. Jeg ser du har slitt med dårlig samvittighet i snart to uker.»
Leser vi i Bibelen ser vi at Satan blir kalt anklageren, han viser oss alltid et feil bilde av hvem Gud ER.
I overført betydning så kan anklageren være mye,
dette er individuelt og jeg nevner bare noen få..
… Vi kan anklage oss selv for
- årsaken til at ekteskapet gikk i stykker..
- at det går dårlig på jobben..
- at barna sliter på skolen..
- at vi er årsak til egen sykdom..
- at vi sliter med vårt eget selvbilde
I kristenlivet er han aktiv også for å gjøre livet surt
- at vi ikke ber ikke nok,
- ikke leser nok
- eller gir nok kollekt
- ikke går på nok møter
- at vi ikke får til dette kristengreiene,
Da blir det mye pustus pesus og lite Jesus Kristus.
Når sannheten ikke er å få til noe, men å slippe Jesus til, med sin nåde og kjærlighet.
Johannes 10:10
Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg (Jesus) er kommet for at dere skal ha liv i overflod. Jeg er den gode hyrde. Den gode Hyrde setter sitt liv til for fårene.
Leser vi historien om den Samaritanske kvinnen med Sykars brønn i Johannes 4 så ser vi, at på tross av at Jesus visste om alle hennes sidesprang, så fordømte han henne ikke. Hun kalte ham Herre og Jesus gav henne frelse og livets vann. Det resulterte i at hun vitnet i byen og at evangeliet ble forkynt, og store folkemengder kom til tro.
Leser vi videre om historien om kvinnen som ble tatt på fersk gjerning i ekteskapsbrudd i Johannes 8, der de skriftlærde ville steine henne med Moselov i hånden, så svarte Jesus. Den som er uten synd kan kaste den første steinen. Da forlot de plassen en etter en, de eldste først.
Da rettet Jesus seg opp og spurte:
Hvor er de? Har ingen fordømt deg?
Hun sa: Ingen Herre!
Og Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer.
Jesus avslørte anklageren, Anklageren ville ta hennes liv,
men Jesus viste henne nåde og kjærlighet og gav henne evig liv.
I 1 Johannes står det følgende..
Og dette er budskapet vi har hørt av ham (Jesus) og forkynner dere: Gud er Lys det finnes ikke mørke i ham.
Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut.
For frykten har med straff å gjøre, og den som frykter er ikke blitt fullkommen i kjærligheten.
Vi elsker for at han har elsket oss først.
Gud er kjærlighet og kan ikke fornekte seg selv.
Det jeg prøver å formidle i denne lille historien er at tante Ingeborg er et bilde på Gud som ser alt helt fra starten av. Hun er et bilde på ubetinget kjærlighet og tilgivelse. Kari blir på en måte bilde på anklageren som hele tiden krever og undertrykker og lager problemer. Hun gir et feil bilde av hvem tanten er, og spiller på frykt og straff. Per er som du og jeg og mennesker flest, som snubler og feiler. Per har heller ikke rett bilde av tante Ingeborg før etter at han forteller om hele hendelsen og ser tantens reaksjon.
Johannes 3 :16 Sier at, For så høyt elsket Gud verden at han gav sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes men ha evig liv. Så sier han videre i kapittel 17:3 at Evig Liv er å kjenne Gud.
En god måte å bli kjent med Gud er å studere Jesus historiene i Bibelen. Hvordan han møter mennesker, hvem han var sammen med, hvilken omsorg han viste til alle rundt seg. Den beste måten er selvsagt å ta imot ham som sin Herre og Frelser. Vår hjertedør har på en måte kun dørklinke på innsiden og kan kun åpnes av deg av egen fri vilje. Når døren åpnes og han inviteres inn, tar han bolig i ditt hjerte, og da blir det virkelig liv.
Guds velsignelse til dere alle i Jesu navn.
Ps! Denne historien om søskenparet og anden hørte jeg først av predikanten Ray Beven. Jeg har oversatt den fritt og lagt til egne bibeltekster.
Øyvind blogg 