Jerikos murer.

Det er kanskje en del av dere som har hørt historien om Jerikos murer som falt sammen da Josva og hans hær med pakts arken i front, marsjerte rundt byen til murene slo sprekker og raste sammen. Det er til og med laget flere sanger om det.

De gikk rundt byen en gang for dagen i seks dager, så slo de seg til ro om kvelden og hvilte i leiren, dette gjentok de også den syvende dagen, men da gikk de hele syv ganger rundt. Når de marsjerte fikk de beskjed av Vår Herre å ikke si et eneste ord, de skulle være helt stille, kun marsjere, og helt fremst gikk det syv prester og blåste i sine jubelhorn (de tok seieren på forskudd). Når de syv rundene den syvende dagen var til ende så avsluttet de med et kjempe seiersrop alle mann i kor, da slo muren sprekker og raste sammen, og det var bare for soldatene stege over å innta byen.

Hovedfokus i fortellingen er Herrens pakts ark at det var den de bar rundt byen, pluss jubelhornene, ellers var hele hæren helt stille bortsett fra seiersropet, det var ikke fokus på hverken deres størrelse eller styrke.

I Bibelen kan vi lese om tre forskjellige arker og alle er et bilde på Jesus og frelsen. Vi ser ved flere anledninger når Israelittene hadde paktarken med seg, så var det ingen som kunne overvinne de, uansett hvem motstanderen var. Vi ser også bibelfortellinger og tider da Israelittene var ulydige mot Herren, og ikke hadde paktarken med seg, da tapte de alle slagene.

Hele Josva boken er en fortelling om da de inntok det lovede landet, og den starter med at de gikk tørrskodd gjennom Jordan elven og så fortsetter det med Jerikos murer som faller, og videre til at hele landet er inntatt og delt mellom israelsfolket.

I overført betydning så har vi mennesker både murer, stengsler og forsvarsverk rundt oss. De er til beskyttelse og forsvar, vi pynter på de så godt vi kan, og noen blir til flotte fasader som er så fine og praktfulle at vi med rak i rygg, viser de frem med stolthet. Det kan være de som er vanskeligst å rive ned. De kan være av forskjellige karakter, alt fra materielle ting, karriere. De kan være mye og mangt, men de har alle til hensikt å skjule våre svakheter, vise vår styrke og det å vise at vi er god nok.

Før jeg ble en kristen hadde jeg murer som av religiøs karakter, hva vil det si tenker du kanskje.. Jo, jeg tenkte at, jeg var jo både døpt og konfirmert og jeg hadde jo en tro på at Gud fins der et sted, og var jeg i ei knipe så sendte jeg ei liten bønn til og med, og de ti bud var på en måte idealet å leve opp til. Som du ser så var mitt fokus på min egen-rettferdighet, mitt eget festningsverk, hva jeg måtte gjøre for å bli god nok for Gud, og lite på hva Jesus hadde gjort for meg. Det var dette vektarms-prinsippet jeg jobbet med, at skålen skulle vippe rette veien den dagen St. Peter skulle ta vippetesten i Perleporten. I et tidligere innlegg skrev jeg om fisken i noten i «Demann for et kast» , du skjønner, før jeg ble frelst var jeg en av de fiskene som svømte på utsiden, men helt inntil notveggen og hadde en tro på at jeg tilhørte de fiskene på innsiden, men likevel kjente jeg en avstand og et skille.

Jeriko var omringet av høye murer, byportene ble bare åpnet når byens inbyggere skulle inn og ut, ellers var de låst. Historien forteller at Josva sendte ut speidere som lurte seg inn for å sjekke byen. Da de ble oppdaget fikk de beskyttelse av den prostituerte kvinnen Rehab, hun gjemte de to i sitt hus, og de ble låret ut gjennom vinduet og kom seg i sikkerhet.

Rehab hadde sett at Herren hadde sin hånd over Israelittene, og hun ba om beskyttelse når byen skulle tas. Rehab fikk beskjed om å henge en skarlagen rød snor ut av de vinduet de ble låret ned fra, da skulle hun få beskyttelse og bli reddet. Den blodrøde snoren skulle være et tegn på avtalen.

Som jeg nevnte lenger oppe i starten så er pakts arken et bilde på Jesus. Hebreerbrevet sier at alle historiene i Gamle Testamentet frempeker på han som skulle komme, nemlig Jesus. Historiene i GT kan på en måte sammenlignes med de lignelsene Jesus fortalte, der den ytre historien er innpakningen til den skjulte historien, som er dybden og det egentlige innholdet. Jesus sier for eksempel til de to disiplene på vei til Emmaus i Lukas 24 at det er om meg Moses skriver. Han åpnet deres forstand og viste de dybdene og alle stedene i skriften og salmene det var skrevet om han.

Vi trenger alle noen som kan se bak forbi våres forsvarsverker og murer, en som ser bakom masken en som kan hjelpe oss å rive ned vår Jeriko mur, og akseptere oss slik vi er. En som kan hjelpe i vår utilstrekkelighet og fortvilelse, en trøster hjelper og frelser.

Min venn Iver Hølmo er en fantastisk ordkunstner og dikter, han har skrevet er dikt som heter Jerikos Murer, og det var nettopp det diktet som satte tankene mine i sving og til å, lete og søke og skrive. Dikter kan du lese nederst i innlegget.

«Alle har sitt, stort eller litt», pleier min mor på 91 år å si, og etter gode samtaler om store spørsmål, avslutter hun ofte med å si «at vi kan ikke gjøre annet enn å legge alt i Jesu hender», og det synes jeg er en så fin avslutning, for da kjenner jeg at murene begynner å falle.

Kanskje er det noen speidere i ditt liv som har tent noe i deg, noe på innsiden, et lite såkorn, et lys eller et håp? Vit at Vår Herre omgir deg på alle kanter med sin store kjærlighet, han ser bak forbi alt av murer og masker og fasader, han ser etter sine egne, de som er skapt i hans bilde, du trenger ikke lete for du er alt funnet, Han er den som ser.

Jerikos Murer.

Jeg trenger en jeg kan lene meg på
En som kan tåle meg, en som kan se
Hvem jeg er bak masken utenpå
Som kan rive Jeriko-muren min ned.

For jeg har bygd murer rundt alt som er meg
Sterkere en både stål og granitt
Så ingen skal våge å nærme seg
En mur som skal verne om alt som er mitt

Et skjold mot følelser, tårer og smerte
Mot sjansen jeg aldri våget å ta
Så jeg knuser heller mitt eget hjerte
Ved å nekte meg selv det jeg helst vil ha

Før var alt enkelt klinisk og kaldt
Før Jesus lot hjertet bli indrefilet
Da kunne jeg herje og drite i alt
Jeg kan ikke det nå som Jesus er med

Jeg tenker på Jerikos murer som falt
Mens jeg famlende prøver å plukke ned min
Klarer nok aldri å plukke ned alt
Kun en åpning så noen kan titte inn

Takk Jesus

Skrevet av Iver Hølmo 18/7-2019.