Det er ingenting som er som å komme hjem etter en måned på havet på jobb. Det er like spesielt hver gang, selv om jobb og båtliv er knall, så er en borte fra de heime. Det blir som en Julekveld med god mat og kos, som en familiegjenforening. Til og med Båtsmann (hunden) syns det er stas, selv om han spiller kostbar første timene og skal liksom være fornærmet for at jeg reiste ut.
På en måte er livet en reise der en drar for så omsider å vende tilbake til der en kommer fra. «Jeg har vært på vei hjem helt siden jeg dro», skriver Trygve Skaug i et dikt. Den lille setningen rommer likevel så mye. Han har også laget en sang om det å være på vei hjem. Å komme hjem kan være så mye, alt fra å komme hjem etter en skogstur til å komme hjem til himmelen, som et stjerneskudd på himmelen. Det handler kanskje om å kjenne på den tilfredsheten av det å være i mål.
Det å bli tilgitt, eller vise tilgivelse har for meg blitt en ny og viktig dimensjon som kan kjennes på som et hjem eller det å være i mål. Mange av bibelhistoriene og Jesus sine fortellinger handler om mennesker som er på en rufsete reise og blir hjulpet hjem til noe bedre. Det kan være helse eller andre ting en blir hjulpet ut av, og inn til noe bedre. Noen var blind, andre spedalske og noen ble tatt i utroskap, men i alle historiene handler det om mennesker som møter 100% tilgivelse og kjærlighet og ingen fordømmelse. De ble frikjøpt og fridd ut av den vanskelige situasjonen de var i. Og nå i ettertid er de nevnt som troshelter i Bibelen, og har gjennom flere tusen år ledet millioner av mennesker til tro på Jesus med sine fortellinger.
Å bli tilgitt er en av grunnpilarene i den kristne tro. Jesus sier at vi skal tilgi andre slik Han har tilgitt oss, og vi skal elske hverandre slik Han har elsket oss. Dette er det store kjærlighetsbudet Gud har gitt oss.
Veien hjem kan være kronglete og lang, og av og til må vi gå mange runder, og kanskje ekstra runder. Jeg har alltid likt skøyteløp, og da best 5.000m og 10.000m, der løperen kniper tiendeler på hver runde. På sidelinjen står treneren og heier og sekunderer, han er viktig for løperen og det er viktig at løperen følger trenerens anvisninger.
Jeg gikk mange runder i livet før jeg bestemte meg for å feste blikket på treneren på vekslingsiden, da ble løpet enklere og før jeg visste ordet av det var jeg plutselig i mål. Kanskje ikke verdensrekord i denne verden, men det ble personlig bestetid og jeg fikk stå på seierspallen med løftede hender sammen med Jesus. For en følelse og lykkerus, brikkene som hadde vært i kaos falt på sin rette plass. Den ledige plassen som var der hele tiden, plassen som var der helt siden da vi ble skapt. Stjerneskuddet på himmelhvelvingen som var et bilde på at liv tar slutt, ble med et bevis på at et nytt liv er begynt. Starten som forteller at du er hjemme nå, kanskje har du vært på vei hjem helt siden vi dro?
Efeserbrevet sier at vi ble skapt før han skapte himmel og jord. Det er ganske utrolig å tenke på.
For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn. I kjærlighet Efeserne 1:4
Det vil jo si at vi mennesker er ganske verdifulle i Guds øyner.
Johanne skriver i 3,16-17 For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.
Gud velsigne dere alle i Jesu navn
Øyvind blogg 