Nikodemus tror jeg det er mange som kjenner seg igjen i, han kom til Jesus om natten da det var mørkt for han var redd for at arbeidskollega og venner skulle få vite hvor han skulle eller hadde vært. Han hadde god jobb og var godt kjent, medlem i jødenes høye råd og medlem i fariseernes religiøse og politiske parti. Jeg har faktisk vært inne på tanken om hvolken bil han hadde kjørt dersom han hadde levd i dag, og ja jeg ser meg selv så mye i denne Nikodemus at jeg tror han hadde kjørt Volvo nett som meg.
Usikkerheten og frykten kjente jeg godt første gang jeg tok steget og ville vite mer om Jesus og meningen med livet. Hva vil de andre tro dersom jeg ble en kristen? Jeg kjente på kallet, men gikk lenge og utsatte det, det fikk vente til jeg ble eldre. Men til slutt klarte jeg ikke å holde det på avstand, så en dag oppsøkte jeg en kristen broder og ville samtale. Du vil kanskje ikke tro det, men de siste 100 meterne fra hovedveien og frem stengte jeg lysene på bilen, for at ingen skulle se hvor jeg var på vei. Heldigvis ble jeg ble godt tatt imot, og ble møtt med en underlig velkomsthilsen, «kjekt å sjå deg Øyvind jeg visste du var på vei», han var visst blitt varslet på forhånd på et vis.
Det ene besøket førte til flere, og evangeliet om Guds kjærlighet til alle ble fortalt, kveld etter kveld over en tid, jeg vet ikke hvor lenge, kanskje et par måneder. Jeg merket at ting begynte å skje, noe på innsiden vokste.
Natten da Nikodemus tok turen til Jesus fikk han forklart noe han hadde problemer med å forstå. Født på ny, hva er det du mener Jesus? hvordan kan en komme inn i mors liv igjen når en er gammel og bli født på nytt? Han prøvde det han kunne for å forstå dette i det fysiske, og sa til Jesus, at det er jo klin umulig. Jesus forklarte videre at en må bli født av vann og ånd for å komme inn i Guds Rike, men jeg tror kanskje ikke at Nikodemus forstod så mye mer, uten det at dette har ikke noe med det fysiske å gjøre. Jesus fortsetter å forklare, at ånden er som vinden, du hører den suser, men ingen vet hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Nikodemus var en klok og høyt respektert mann, men nå tror jeg han falt helt av lasset.
Paulus skriver noe viktig til romermenigheten, han forklarer at troen kommer av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi Ord. Da skapes det tro, og jeg merket at troen inni meg vokste under disse samtalene vi hadde, og at troen er en gave vi tar imot. Jeg så med ett, at selv om jeg var både døpt og konfirmert og feiret 44 Juleafter, så hadde ikke jeg tatt imot den virkelige Julegaven Jesus, ikke vet jeg men, herberget mitt var vel kanskje ikke klargjort, hva vet jeg?
Men så en kveld hadde jeg bestemt meg, dette ville jeg ha, og vi ba en bønn sammen der jeg spurte Jesus om å komme inn i livet mitt. Og tro meg, det skjedde et under der og da, en August kveld i 2010. Nå fikk jeg oppleve det Nikodemus fikk forklart den natten for lende siden. Det var litt merkelig, men en av mine første tanker var hvorfor har ingen forklart dette til meg før, hvorfor har jeg ikke gjort dette for lenge siden, dette nye på innsiden var ikke slik jeg hadde forestilt meg. Hvorfor har jeg kjørt uten lys så lenge? Og de 100 meterne fra hovedveien og ned kan egentlig beskrives som hele mitt voksne liv.
Denne freden og gleden og blodet som bruste i kroppen min, det ble en helt ny virkelighet. Jeg våknet dagen etter og samme herlighet og glede var der, jeg så verden med helt nye øyne, alt var så vakkert.
Dette ble starten på et helt nytt liv og jeg tenkte, Gud dette kommer til å bli et stort oppussingsprosjekt, men han svarte, nei Øyvind du skal ikke pusses opp, du er faktisk helt ny.
Jeg hadde endel fordommer om hvordan det var å være en kristen, at det var kjedelig og alt jeg måtte slutte med, men ingen av det stemte. Det tørket bare bort av seg selv, Gud tok seg av det. Alt er blitt nytt.
Kanskje mitt vitnesbyrd kan oppmuntre deg og hjelpe til å ta et steg i tro inn i noe nytt, ett nytt land fullt av melk og honning, herlighet og glede?
Vi kan lese senere om Nikodemus, at han ble tryggere om hvem han trodde på, usikkerheten og redselen hans slapp taket. Det var nemlig Nikodemus og Josef fra Arimatea som salvet Jesu legeme og la ham i graven.
Det kristne livet er alt annet en kjedelig, det er heller ikke et oppussingsprosjekt der du må endre deg og bli bedre. Det nye livet i Guds kjærlighet og nåde endrer deg fra innsiden og utover. Endringene blir en frukt av Guds kjærlighet og hans DNA som du nå har på innsiden.
Paulus sier til korintermenigheten:
«Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt».
Det blinker i dashbordet på Volvoen. Et varsel om noe galt med et bremselys…det gjør ingenting, bremser sjelden..her går det full fart fremover, med lysene på.
Vær velsignet i Jesu navn🤗❤🙏
Dersom du som leser dette vil snakke om tro og det å bli en kristen så er det bare å ringe eller sende meg en melding. mob 99203655 Eller du kan stikke innom på kaffe 👍
Øyvind blogg 