Det er trolig flere som har hørt eller lest Asbjørnsen og Moes folkeeventyr om Gutten som kapp åt med trollet. Det underlige er at før trollet fikk øye på Askeladden så kjente det lukten av han, «det lukter kristenmannsblod, ropte trollet»!
Eventyrene til Asbjørnsen og Moe er fasinerende å høre på, det ligger så mange bilder og metaforer om evangeliet gjemt i fortellingene, og det får tankene til å gå. Av og til lurer jeg på om kanskje de rundt oss er litt skeptisk oss kristne også, slik som trollet var med Gutten? Hvordan blir vi kristne oppfattet av de vi omgis med. Kjenner de oss igjen på lukten, slik som trollet i eventyrfortellingene? Nei.. kanskje ikke, men endel kristne har en kanskje en tendens til å bli litt fordømmende og være tidlig ute med pekefingeren å korrigere, slik at andre kan føle på det å bli fordømt og det kjenne på et lite ubehag. Dette fører ikke andre nærmere troen på Gud, men heller det motsatte.
Dette med sanser er litt interessant; vi har smak, lukt, syn, hørsel og vi har følelser. Det som ikke alle er klar over er at i ånden har vi parallelle sanser til disse. I ånden har vi et indre syn, vi kan kjenne lukter, vi kan høre Herrens røst i vårt indre, eller direkte. Jeg har faktisk opplevd at Herren tale direkte til meg med ord klare som dagen, det var en utrolig opplevelse. Vi kan føle ting i ånden, bli ledet og beskyttet. Høres kanskje litt spooky og rart ut, men det er det ikke, det er bare godt og tros styrkende.
Tilbake til dette med disse sansene,
Det står skrevet at vi er utsendt til verden for å forkynne evangeliet det glade budskapet om at Jesus har gjort alt ferdig klappet og klart, nå er det ikke lenger noe vi må, bør eller skal gjøre, nå er spørsmålet er om du tror det og vil ta imot det. Det er dette som er oppdraget og da skal vi være en vellduft for de som hører på, ikke moralister med pekefinger. Legg merke til en ting om Jesus at folk samlet seg rundt han, han var et trekkplaster uansett hvor han var. Han var ikke fordømmende, men talte ord til oppbyggelse, trøst og frelse. Og som han ER skal vi være i denne verden, så er det noen som sliter så skal vi hjelpe og vise omsorg og løfte de opp.
Det står skrevet at vi skal være lys og salt i verden, noen har dessverre tolket dette med salt dit hen at det er å fortelle hvor skapet skal stå, og pekefink og irettesettelse, for salt i åpne sår det skal svi. Dette er ikke en riktig tolkning, og den fører til fordømmelse og at mennesker tar avstand. I bibelforklaringen står det skrevet om saltet som krydder, det skal være med å gi god smak, og som det står skrevet i Jobs bok, hvem vil spise det som er smakløst uten å tilsette salt?
Vi kan også spørre oss, hvordan ser en kristen ut? Er det mulig å se hvordan en kristen går kledd og oppfører seg? Her også er Bibelen ganske så tydelig på hvordan vi skal gå kledd og se ut.
I Kolosserne 3:12-15 står det følgende.
«Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede! Ikle dere da inderlig
– barmhjertighet,
– godhet,
– ydmykhet,
– beskjedenhet og
– tålmodighet, så dere
-tåler hverandre og
– tilgir hverandre dersom en skulle ha noe å anklage en annen for.
Likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre.
Men over alt dette, ikle dere kjærligheten,
som er fullkommenhetens samband.
La Kristi fred råde i hjertene deres!
Til den ble dere jo kalt i det ene legeme.
Og vær takknemlige!»
Du tenker vel at dette er en form for snillisme og om en sukkersøt Gud som ser gjennom fingrene med det meste. Du tenker kanskje og at Gud er rettferdig så han ikke tåler noe synd, og kan ikke akseptere det? Det er mange som er så opptatt av synden at de glemmer nåden og tilgivelsen. Var det ikke slik med de skriftlærde? de var for opptatt med a avsile myggen så de slukte kamelene, de glemte det som veiet tyngst i loven, nemlig rettferd barmhjertighet og troskap. Ser en på Jesus hvordan han møtte syndere, så var det nettopp med de han var, han spiste og drakk med dem uten fordømmelse. Se på kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd, heller ikke jeg fordømmer deg! sa Jesus.
I romerbrevet 1:19 står det at det er i Evangeliet at Guds kraft til frelse er tilgjengelig! Vi ønsker at mennesker skal komme til sannhetens erkjennelse og bli frelst, og da er det i Evangeliet at den kraften ligger, og det er det som må deles.
Det er i Evangeliet at kleskoden og parfymen er. Det er i barmhjertigheten, godheten, ydmykheten, beskjedenheten og tilgivelsen at Guds kraft til omvendelse og frelse, ER.
Vær frimodig og tydelig på hvem du er som kristen, vi skal være en vellduft for de rund oss. En kristen person jeg jobbet med tidligere sa til en venninne på jobben som hadde det litt tøft i livet, «jeg kan be for deg hvis du vil, så skal det nok gå fint». Ti år etter hørte jeg denne lille hendelsen gjenfortalt av personen som det bedd for, jeg kommer aldri å glemme det sa hun, jeg møtte omsorg jeg trengte akkurat der og da, og ting bare ordnet seg. En liten setning med så stor kraft, jeg synst det er så fint.
Så se til at dere går rett kledd folkens, da blir du nok lagt merke til 🙂
Ønsker dere alle god helg og Guds rike Velsignels.
Øyvind blogg 