Hvordan ser vi andre?

Enkelte ganger når jeg hører en radiostemme kan jeg ta meg i å prøve å se for meg hvordan de menneskene ser ut. Noen av disse stemmene har jeg sett igjen på TV eller i blad og da ser jeg at de tankene jeg gjorde overhodet ikke stemte, noe som i grunn er forståelig, jeg er jo ikke synsk.

Det som er litt mer viktig å tenke over er hvordan vi danner oss oppfatninger av andre basert på deres utseende, hvordan de går kledd eller er sminket. Uten å ha utvekslet et ord med de menneskene setter vi de i båser. Det kan være alt fra hårsveisen til pønkere, til de narkomane eller de som bruker paraply med regnbuefarger. Uten å vite noe om deres bakgrunn, så danner vi oss, og ilegger disse menneskene negative og uriktige meninger.

Artisten Lene Marlin har laget en sang som heter Disguise Cover som Ole Paus oversatte til norsk med tittelen Masken. På en eller annen måte så går alle med masker tenker jeg, de fungerer som en buffer og et skille mellom oss og de rundt oss. Gode venner får av og til ta en titt bak forbi, men de må være nære og oppriktige og til å stole på.

Min kone har sagt ved flere anledninger etter at vi har sett musikkprogrammet Hver gang vi møtes, at hun får en tankevekker for hver programsesong. Når artister som vi på en måte har ilagt negative og feil holdninger til, blir satt i feil bås. Hver gang vi møtes er et slikt program der vi kommer litt inn forbi maskene til disse artistene. Når vi lærer dem å kjenne, viser det seg at meningene våre ikke stemmer og vi har faktisk forhåndsdømt de.

Et annet program som nok var en øyeåpner for oss var dokumentaren med Petter Nyquist, mest kjent som Petter uteligger. En vanlig norsk mann med et uvanlig stort og varmt hjerte for sine medmennesker. Han valgte å bo på gaten i Oslo i 52 døgn, og vi ble kjent med rusmiljøet og uteligger miljøet. Bak masken var de akkurat som deg og meg.

Uansett om vi sitter fremst i kirken eller innerst på puben så tror jeg de fleste har svin på skogen med tanke på forhåndsdømming og stigmatisering av andre mennesker. Er det noe Bibelen sier vi ikke skal gjøre, så er det nettopp baktalelse og det å dømme andre. Jesus sier at, slik vi dømmer andre vil vi også bli dømt. Peter skriver i sitt første brev, at vi kristne skal legge av all ondskap, svik og hykleri, misunnelse og baktalelse.

Ser vi på hvem Jesus oppholdt seg med så var det det nettopp de som var blitt avvist og fordømt, og da spesielt av de religiøse. Han spiste og drakk sammen med dem og fortalte gode historier om Guds rike. Han skjelte de ikke ut og fortalte for noen idioter de var, for å få dem til bristepunktet hva de kunne tåle for deretter å tilby de frelse fra helvete. Å skremme mennesker fra en fortapelse er en kraftløs forkynnelse, det skaper mye frykt og ikke tro.

Jeg møtte en gang en eldre herremann på en møtehelg som etterlyste at det burde prekes mere syndenød, det lynte nesten av øynene hans idet han sa det, han var sammenbitt og anstrengt i ansiktet. Jeg spurte forsiktig hvor i Det Nye Testamentet finner du eksempler på det, er det ikke nok fordømmelse i verden? Og sa ikke Jesus at vi skulle gå ut verden å forkynne evangeliet om de gode nyhetene om at alt er fullbrakt, gratis, klappet og klart, og at det er bare å ta imot? Han ble litt flakkende i blikket og gikk og satte seg. Dette var en helgekonferanse der Guds kjærlighet var tema. Det var to undervisningsbolker før lunsj og to etter lunsj, og det samme dagen etter, pluss et avsluttende kveldsmøte. Han var med hele helgen og siste kvelden smilte han fra øre til øre og med glimt i øyet takket oss for herlig forkynnelse.

Saken er at lyset som kom med Jesus er et avslørende lys, men mysteriet er at det likevel ikke er fordømmende, det kommer med nåde og nye begynnelser, slik at hver dag blir som en soloppgang. Størst av alt er kjærligheten, det er den som skal deles med de rund deg.

Jesu halvbror Jakop skriver at vi som kristne ikke må gjøre forskjell på folk. Han forteller en lignelse om de to som kommer inn i en forsamling, en med gullring og praktfulle klær, og en fattig mann i skitne klær. Den rike får sitte nær til gjestebudet og den fattige får sitte ved fotskammelen. Jakop sier, slik må det ikke være blant dere, for da er vi blitt dommere med onde tanker. Har ikke Gud utvalgt dem som er fattige i denne verden til å være rike i troen og arvinger til til Guds rike, for dem som elsker ham?

Jesus fortalte en annen lignelse til noen som stolte på at alt stod rett til med dem, de så ned på andre. To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg opp og bad slik: «Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, som snyter, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener. Tolleren stod langt nede og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: «Gud, vær meg synder nådig!» Jesus sier: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.

Tar vi disse fortellingene inn i vår samtid så er det ikke så vanskelig å finne likhetstrekk. Vårt skapte A4 ark der noen er innenfor og andre utenfor, noen mere synlig enn andre. Tatoveringen, ringen i nesen, det lange håret, skinnjakken med alle naglene eller den med paraplyen. Ser vi kun utenpå maskene så tenker vi kanskje at her er det best å holde avstand. Men tar vi en titt bak maskene, så ser vi de ekte, de fine og verdifulle, ja da ser vi faktisk at de er skapt i Guds bilde de også!

Jeg snakket engang med en kristen søster som av og til går gjennom Nygårdparken i Bergen, blant de narkomane. Hun gir noen mat, noen litt penger og forteller litt om Jesus. Hun spurte en av dem; har du hørt om Jesus? Han svarte; Jesus er den eneste jeg har igjen, alle de andre er borte, men Jesus forlater meg aldri! Så denne uteliggeren som du kanskje har snakket ned, sitter kanskje foran deg på bedehusbenken.

Jeg har skrevet det tidligere, men skriver det gjerne igjen, at Guds kraft til omvendelse ligger i evangeliet og ikke i pekefingen og fordømmelsen. Jeg tror mange av disse menneskene jeg skriver om har møtt nok pekefingre i løpet av livet. Fordømmelse lukker dører og skaper avstand, mens evangeliet åpner opp og lyset slippes inn, mørket forsvinner og nytt liv gror frem. Troen skapes i vårt indre av å høre evangeliet forkynt.

Hovedbudskapet med det jeg skriver er at vi alle har lett for å sette merkelapper på andre rundt oss som ikke alltid stemmer. Når vi blir kjent med mennesker og kommer litt innenfor maskene blir ting litt annerledes.

Gud er like glad i alle mennesker uansett, han gjør ikke forskjell på noen. Jesus sier at vi skal elske vår neste som oss selv. Disse som jeg har skrevet om over, og som er på en måte utenfor, er faktisk de Jesus sier er vår neste, og vi skal elske dem som oss selv. Vår neste er ikke bare den kjekke naboen bort i gaten. Det å elske seg selv kan høres egoistisk ut, men det er ikke helt slik det er ment.

Jeg skrev i min forrige blogg om oppgjøret jeg hadde på lugaren min for 15 år siden, jeg så meg i speilet og kalte meg selv både for pingle, pyse og feiging. Nå i dag, etter at jeg har tatt imot Jesus, speiler jeg meg i et nytt speil, det himmelske, det som forteller meg hvem jeg virkelig er. Bibelen kaller dette speilet Livets ånds lov, og der er det ingen fordømmelse. Det er kanskje dette speilet artisten Lene Marlin lengter etter å se inn i. Der vi er elsket, rettferdiggjort og hellige i Gud sine øyne. Dette speilet får meg til å hvile i det Jesus har gjort, der er jeg fullt ut akseptert og verdifull, ja jeg er faktisk one of a kind, helt unik skapt i Guds bilde.

Dømmer vi andre får vi det rett i trynet, slik som bildet over viser. Konsekvensen av sparket fører til at begge faller ned, men den som spenner får planken mitt i trynet før nedturen starter.

«Går du og venter på en dag da smerten viskes ut? Der masken blir tatt bort og all angst blir til støv, og så, og for alltid, blir du hel» (Masken)

I Guds øyne er du hel, alltid perfekt, god nok og verdifull!