Vi har alle krav på å bli sett sies det gjerne rundt oss, vi vil bli sett og hørt. Det er nesten blitt et krav, og dersom ikke så føler vi oss krenket. Min bror spurte meg en gang om jeg visste hva som var verre enn å bli mobbet? Det er faktisk å bli oversett, sa han. Når du blir mobbet blir du sett, og er noen, men blir du oversett er du på en måte ingen. Det fikk meg til å tenke, uff ja det å bli oversett over tid er ikke godt, det kan sette dype sår i sjelen.
Samtidig er det godt å bli sett, det har noe med annerkjennelse å gjøre, det å bety noe for andre. Men er det slik at vi har krav på det, burde det ikke være helt naturlig reaksjon av de rundt oss at de legger merke til oss. Jeg ser i en del sammenhenger at vi er inne i en tid nå der en del føler seg krenket når andre kommer med ytringer.
Ole Paus sa så klokt i et intervju at vi går rundt og sier at «alle har krav på å bli sett. Og det er flott og fint, men det er bare tull. Det skulle heller vært at «alle er ansvarlige for det de ser». Vi er ansvarlig for hverandre. Hvis vi vil ha en bedre verden, må vi begynne der».
Jeg tror Ole Paus har et viktig poeng, vi kan på en måte ikke gjøre krav på å bli sett, da går vi inn i dette krenke sutre samfunnet og vi legge skylden på de rundt oss, og det blir en nedadgående spiral som ikke ender godt.
Ja vi mennesker bør være mere ansvarlig hva på hva og vi ser.
Etter at jeg tok valget om å ta imot Jesus skjedde det noe underlig med synet mitt, jeg så alle rundt meg på en helt ny måte, jeg så mere av det gode i alle mennesker, og det som ikke var bra, så jeg litt mere forbi. Når Jesus flytter inn ser en mere med hans øyner, ikke de øynene i skallen, men de i hjertet. Jeg ble sett av Vår Herre som ser alt, han som ikke kom for å dømme, men for å frelse. Det fantastiske er at selv om vi er syv milliarder mennesker på planeten vår, så ser han hver eneste en.
I salme 139 står det mye fint om dette..
– om jeg sitter eller står så ser du det.
– du har skapt mine nyrer og du formet meg i min mors liv, på kunstferdig vis formet du meg.
– da jeg var et foster så dine øyner meg, og i din bok ble alle mine dager skrevet opp.
– dine dyrebare tanker om meg, hvor veldige er summen av dem, de er flere enn alle verdens sandkorn.
– du omgir meg på alle kanter, når jeg sover, og det er mørkt.
– for hvert ord på min tunge Herre du vet det alt sammen.
I Salme 91 sier han..
Til englene gir han befaling om deg, at de skal bevare deg på alle dine veier. De skal bære deg på hendene så du ikke støter din fot på noen stein. Snakk om å bli sett.!
I Lukas 15 er den kjente historien som blir kalt «den bortkomne sønnen». Men i de nyeste bibeloversettelsene er overskriften den kjærlige far, det synset jeg er så flott, for det historien handler faktisk om nettopp om Guds grenseløse kjærlighet til oss. I vers 20 står det om en Gud som ser..
Men da han ennå var langt borte(sønnen), så hans far (Gud)ham, og han fikk inderlig medynk (sterkeste form for medfølelse) med ham. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham igjen og igjen.
Det er godt å vite at vi har en Gud som ser oss uansett tilstand situasjon. I denne fortellingen så handler det om en jødisk mann, og for de var det den aller største fornedrelse å havne i en grisebinge. Det er en uttrykksmåte å fortelle at nå har vi det fryktelig vondt, den aller største nedturen en kan oppleve i livet, men Gud så han, og han løp han møte og kysset han igjen og igjen. Han fikk nye klær, signetring på fingeren og det ble full fest.
Du skal vite en ting min venn, og det er at du er elsket, og Jesus ser deg, han gav sitt liv for nett opp deg, det er det som betyr noe. Denne jødiske mannen ble sett og løp sin far i møte, det ble full fest, jubel og glede. Å bli anerkjent av mennesker er kortvarig nytelse, men å bli kjent med Gud er evig liv sier Johannes 17,3.
Løp han i møte du også, du kommer aldri til å angre. Blessings from heaven to you🙏
Øyvind blogg 