For de som ikke kjenner meg så arbeider jeg på båt, og har stort sett gjort det hele livet, de årene jeg ikke har seilt har jeg arbeidet innen maritim næring på land.
På et skip er det mye forskjellig utstyr som skal dekke alle behov på en seilende arbeidsplass. Egentlig så er det et helt selvstendig lite samfunn som putler og går 24/7/365 hele året.
For at ting skal gå så smertefritt som mulig er det viktig med kommunikasjon og godt miljø både blant de ansatte og skipsteknisk.
Alt utstyr som blir installert på et skip idag må være gjennomprøvet og godkjent av maritime klassemyndigheter. Samtidig blir alt utstyr koblet opp mot et overordnet kommunikasjonsystem, og på den måten blir ting sydd sammen og helsetilstanden på hele skipet overvåket og kontrollert. Er det komponenter med feil eller mangler, så blir det registrert og tiltak blir iverksatt for å utbedre. I mellomtiden blir reserveutstyr tatt i bruk for å opprettholde normal drift, i enkelte tilfeller må vi ha assistanse fra leverandører fra land.
For å si det enkelt, så er dette med kommunikasjon særdeles viktig. Før et nytt skip er klar til levering og ferdigstilt fra verft, så skal alt testes som en helhetlig enhet. Når alt fungerer som det skal, får vi en overordnet klassegodkjenning i form av et sertifikat, og da løyve til å seile av myndighetene. På det sertifikatet er det en dato som blir betraktet som skipets fødselsdag.
Når det i Austevoll kommer en ny båt blir det feiret med skipsdåp med champagne, musikkorps på kaien og åpent skip der alle får komme ombord å se og feire med. Det blir kake og kaffi, og brus til barna, med andre ord en stor feiring.
Som dere gjerne forstår så ser jeg dette som en metafor og et bilde på noe større, det er en del av det Bibelen snakker om.
Vi leser om dagen da kommunikasjonen mellom himmel og jord ble gjenopprettet, kirkens fødselsdag, eller det er det vi kaller for pinsedag.
På pinsedag fikk disiplene et nytt språk å tale på, og alle som var tilstede og hørte det disiplene sa, det hørte det de sa på sitt eget språk, og i Jerusalem i påsken var det folk fra alle nasjoner står det, fra den daværendekjente verden. At det var et taleunder kan vi være enig om, men kanskje det var et høreunder også siden alle hørte det det som ble sakt på sitt språkeller.
Pinsedagen var et markant skille i kirkehistorien, det var et før og etter. Etter Jesu død gikk disiplene og gjemte seg i redsel for jødene, de stengte seg inne og låste dørene, men på pinsedagen ble de fylt av den hellige ånd og stod frem uten frykt, og talte jødene rett imot.
De beviste ut fra skriftene at den Jesus som de hadde tatt livet av, var messias Guds sønn. På den første pinsedag ble det dåpsfest i Jerusalem, 3000 mennesker kom til tro fikk selingstillatelse fra de øverste myndighetene i universet, ja i fra Gud selv. Den hellige ånd fylte de med alt de trengte, både fiskebruk, tauverk og proviant.
Det er litt artig å se motbildet i Gamle testamentet, da de første 10 bud ble gitt, når Moses kom ned fra fjellet og gjengen danset rundt gullkalven, den dagen ble 3000 drept, men på vår pinsedag ble 3000 frelst. Det er et sterkt bilde, som viser lovens frukt sett i forhold til nådens frukt, nåden gir liv mens loven tar liv.
Det som ble startet på pinsedag for flere tusen år siden er fortsatt gjeldende. Gud felser fremdeles mennesker og fyller de med kraft og styrke og fred, på samme måte som den gang. Å være koblet på den himmelske kommunikasjonssentralen er fantastisk, nå er det Jesus som i relasjon og leder oss, det er ikke enveis kommunikasjon, men den går begge veier, Duplex kan du si.
Dersom du kjenner på at din egen styring ikke leder deg til den rette hjemmehavnen, så fortvil ikke, hjelpen er ikke langt unna. Husk at du er elsket og Vår Herre, han ønsker å få kontakt med deg, men han har gitt oss fri vilje så valget er vårt, vil du?
Det kristne livet er ikke en religion der du må prestere for å rekke opp til Gud, men et vennskap og en relasjon med Vår Herre.
Johannes skriver at «Evig liv er å kjenne Gud» en annen plass sier Jesus «Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg». Videre siterer han, «Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd. Jeg og Faderen er ett».
Dette lille skipet kan være deg og ditt liv, kanskje tiden nå er inne for å sette det himmelske stempelet i boken og få full seilings godkjenning fra Vår Herre? Da er det ikke bare i ditt liv det blir jubel og feiring med dåp og musikk, for også i himmelen jubler englene når et menneske gir sitt liv til Jesus står det.
Tenk at den dagen et menneske satte sitt fotavtrykk på månen, var det ingen jubel i himmelen, men den dagen et menneske velger å følge Jesus er det jubelsang og feiring, jubelropet på Liverpools Anfield med 61905 tilskuere blir barnemat i forhold.
Jeg anbefaler på det varmeste å fornye seilingspapirene dine og starte en ny seilas. Du vil oppdage nye fiskefelt du ikke visste fantes.
Vær velsignet i Jesu navn.
Øyvind blogg 