Vi lever i et Europa preget av krig og splittelse, vi ser flyktninger på flukt for å berge livet fra kuleregn og sult. Stormakter buldrer og truer med retoriske usannheter uten rot i sannheten, for å skape enda mer frykt. Krigen foregår ikke bare på slagmarken, men også i media. De som er for frittalende og taler sannhet blir plutselig borte uten forklaring, dette er blitt en del av det politiske krigsspillet.
En hersker ble en gang spurt av en reporter hvordan han klarte å kontrollere hele folkemengden i landet til å være så lydig og underkastet. Han tok da vedkommende med seg ut til en kornåker, de bøyde seg ned, så sa han, «ser du de aksene som prøver å vokse seg høyere enn de andre? Ja sa reporteren. De klipper jeg ned til samme høyde som de andre og da skjer det noe merkelig, jeg skaper frykt i hele åkeren, aksene som vokser mest stopper å vokse. Slik kan jeg kontrolleres veksten i hele avlingen». Slik fungerer fryktens vesen på mennesker i en nasjon også sa han, og smilte stramt. Det gikk et gys nedover ryggen på reporteren, som sa, jeg forstår.
Heldigvis har vi noe bedre og sterkere, nemlig Guds kjærlighet og nåde. Den sterkeste kraften i verden. I Guds kjærlighet er det fravær av frykt, der gleder vi oss over alle sin modning og vekst, som igjen fører til overflod og nok til alle.
1 Johannes 4:18 sier. Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten har med straff å gjøre, og den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten.
Dette er kraftige Ord, og min erfaring er at de fungerer, i Guds Rike er det annerledes tenkning en her i det fysiske verdensriket, to verdener på en måte.
Det nærmer seg Påske, og i fortellingen om da Jesus var tatt til fange og sto foran Pilatus, ble han spurt om han var jødenes konge, Jødenes messias, og dersom han var det, hvorfor kjemper ikke dine for deg? Jesus svarte, Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere kjempet, så jeg ikke skulle bli overgitt til judeerne. Men nå er mitt rike ikke av denne verden. Johannes 18:36
Noen tror kanskje at når jeg taler og skriver om Guds Rike at det er oppe i himmelen, eller langt borte der Jesus og Gud bor, eller at det er en fysisk plass, men det er ikke det bibelen forteller. Guds Rike er mer en åndelig tilstand en kommer inni når en blir frelst og tar imot Jesus.
- Jesus sier at Guds Rike er ikke her eller der, men i dere og rundt dere.
- Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene. Heller ikke skal de si: Se her eller der er det. For se, Guds rike er inne i dere. Lukas 17:20-21.
- Guds rike består jo ikke i mat og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd. Romerne 14:17
- Når Jesus forklarer Guds Rike bruker han bilder og metaforer, for eksempel det lille sennepskornet som vokser seg til å bli den største hage veksten som gir ly og beskyttelse for de som bor i treet. (fuglene)
Når Jesus helbredet syke, sa han at Guds rike er nær. Når Guds helbredende kraft var til stede ble det under og tegn. Så det er på en måte to forskjellige verdener, en synlig fysisk og en usynlig åndelig.
Som kristne pånyfødte mennesker så er vi gått over fra det fysiske til det åndelige. Det står at vi er blitt nye skapninger og himmelske borgere. Ja, men Øyvind roa deg nedpå litt, du er jo fortsatt her i det fysiske og det må du forholde deg til, sier du kanskje. Ja det er riktig og det gjør jeg også, men det er likevel noe nytt på innsiden som forteller om min nye identitet, som er sterkere. Bibelen sier at jeg er i verden og bor i verden, men at jeg ikke er av denne verden.
Jeg er et nytt åndelig menneske som egentlig sitter med Jesus i himmelen. Forstå det den som kan, men dette er er den sannheten bibelen forteller, og det er dette som er det store underet. Når Jesus flytter inn så blir det et indre jordskjelv, verden slår sprekker og de himmelske sannhetene blir faste som fjell.
Vi kan faktisk svare det samme som Jesus svarte til Pilatus. Ikke bare kan, men vi bør dersom vi skal være sannheten tro i kjærlighet.
Jesus sa søk først Guds Rike og Hans rettferdighet, så skal du få alt annet du trenger i tillegg. Så Jesus vil at vi skal søke dette riket, og ved tro får vi tilgang og innpass, han gjør nemlig ikke forskjell på folk.
I dette nye verdensbilde er det en helt omvendt måte å tenke på og opptre på. I Guds Rike er det på en måte omvendt matematikk, der det minste svaret på en måte blir det største, for eksempel.
Han sier..
– At vi er sterkest når vi er svake. – At når jeg er nede, så er min glede i Herren. – At når jeg føler meg alene og forlatt, så sier Gud at han er med meg alle dager, han skal aldri forlate meg. – At når jeg er syk så er Gud min helse og helbredelse. – At når jeg går tom for ord så gir han meg nye ord å si i rett tid.
– At når det er krig rundt meg, så er han vår fred. – At når vi som kristne bli gjort narr av, så sier Gud at han skal gjøre de vise til skamme. – Og når du får en på trynet så vend det andre kinnet til. – At vi skal be og velsigna vår fiende. – At vi skal ta oss av de fattige Jesus, men vi tenker kanskje at de er skyld i deres elendighet selv.
Alt dette blir på en måte motsatt av det vi blir opplært til, og jeg må si med hånden på hjerter at jeg føler det ikke slik alltid, men jeg velger å tro det, og setter min lit til det, og da erfarer jeg at det stemmer. Ja, men Øyvind dette klarer jeg ikke dette blir for vanskelig. Ja, på egen hånd blir dette vanskelig å gjøre, og faktisk forstå, men det fine er at vi skal ikke klare dette selv. Romerbrevet 5,5 sier at i frelsen så fyller Vår Herre sin kjærlighet ut i vårt hjerte. Vi får Guds DNA på innsiden og Kristi sinnelag, står det en annen plass. Da blir dette livet helt annerledes. Vi skal ikke klare selv, men han som bor på innsiden han skal leve det ut gjennom oss.
Det er sterkt å se bilder av det Ukrainske folket under angrep i tilfluktsrom, der de vender seg til sin Gud og ber fadervår sammen. De søker Guds Rike og hans rettferdighet akkurat som Jesus lærer oss i Bergprekenen, og han sier kom til meg dere som strever og bærer tunge byrder, jeg vil gi dere hvile.
Jeg tror misjonsbefalingen er viktigere enn noen gang, Matteus 28:19-20. Jeg mener den beste måten å være samfunnsengasjert på og skape fred, starter mellommenneskelige relasjoner. Det er å være et vitne og fortelle om sin tro til andre. Husk at du kan være en bro som leder til tro for andre mennesker, en veiviser og et lys for noen.
Gå ut i all verden sier Jesus, hvorfor, jo for lyset skinner klarest der det er mørkt. Jeg tror ikke alle skal til Afrika å misjonere, men kanskje hjemme på arbeidsplassen, i friminuttet på skolen, eller på toppturen til Stolzen, høre bibelhistorier i armkroken til bestemor? Det er ikke mangel på muligheter.
Den eneste freden som holder, starter i et hjerte fylt med Guds kjærlighet, og det å gi det videre til de rundt oss. Det setter mennesker i frihet ikke i fangenskap. Ikke gå ut med bud og forskrifter og alt vi må gjøre for Gud, men del hva Jesus har gjort for oss, han sa jo at det er fullbrakt.
Husk at Loven diskvalifiserer selv den beste, men Evangeliet om Guds grenseløse kjærlighet og nåde kvalifiserer selv den verste. Det gjør en stor forskjell.
I overskriften spør jeg hva for verdensbilde du ser, jeg visste i utgangspunktet ikke hvordan jeg skulle vinkle mine tanker, men jeg har et lite håp om at du ser litt av det jeg prøver å fortelle. Forskjellen på hva vi ser i det fysiske og som opptar oss, sett i kontrast til hva Vår Herre ønsker vi skal fokusere på, og de gode fruktene av å være en del og leve i det Jesus gjorde for oss.
Kanskje du ser det bedre dersom du lukker øynene?
Guds fred til dere alle.
Øyvind blogg 