Vi som forkynner nådens budskap om at troen på at Jesus alene nok, og det Jesus gjorde er tilstrekkelig, det blir litt for enkelt sier noen, så enkelt kan det ikke være Øyvind, vi må jo gjøre noe?
Jeg skjønner jo at folk sier det, men jeg sier at overfor Gud så trenger ikke jeg gjøre noe, for å bli mere eller mindre «god nok».
Jeg er allerede god nok i det som Jesus har gjort. Jesus kom og ble erklært «god nok» med sin død og oppstandelse, det er jo derfor vi feirer Påske, det som Loven krevde innfridde Jesus i Påsken, for vi klarte det ikke selv. Vi ble satt fri på samme måte som morderen Barabbas ble satt fri.
Så når jeg står frem for Gud, så ser han min helt rene rettferdige himmelske kledning, «hellig ren og rettferdig himmelen verdig» synger vi i sangen.
HC Andersen har skrevet et eventyr som heter Keiserens nye klær. Keiseren var så glad i klær, at han byttet klær en gang i timen. En dag fikk han besøk av to forrædere som ga seg ut for å være profesjonelle syerske og vevere, de kunne veve verdens vakreste tøy.
De lot som de vevde tøy men, gjorde det ikke, det var bare luft og ingenting de hadde mellom hendene. Da de skulle vise keiseren det ny vevde tøye, så kunne han ikke se noe, men våget ikke å si det, «åja se der ja, noe så aldeles nydelig». Han var redd han skulle bli sett på som dum.
På samme måte lurte de hele folket til å tro det samme. De lurte keiseren og folket opp i stry, og alle trodde han hadde på seg en vakker kledning som passet perfekt, men i virkeligheten var han kliss naken.
Det endte med at på den store festdagen, da keiseren gikk i prosesjon gjennom gatene, så var det en liten gutt som sa «keiseren er jo helt naken». De andre hørte det gutten sa også, og til slutt nådde det keiserens øre. Først da skjønte kongen at han var blitt lurt.
Hvor vil jeg med dette, jo, for i motsetning til denne historien så er historien om Jesus ikke noe eventyr og han er ingen forræder og svindler, han er nemlig vår frelser.
Det er ikke alltid jeg føler at jeg har Jesu rettferdighets kledning på, men Guds Ord sier det, og jeg tror det. Jeg har grå dager og innimellom vanskelige stunder, og jeg kan heller ikke se min kledning med mine øyner, men samtidig, på en forunderlig måte kan jeg kjenne at den er der, og pasformen er perfekt og at den sitter som støypt, og jeg tror det.
Efeserbrevet 4:23-24 sier.
Men bli fornyet i deres ånd og sinn. Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten.
Videre sier Kolosserne 3:12-15.
Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede! Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, beskjedenhet og tålmodighet, så dere tåler hverandre og tilgir hverandre dersom en skulle ha noe å anklage en annen for. Likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre.
Men over alt dette, ikle dere kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd. La Kristi fred råde i hjertene deres! Til den ble dere jo kalt i det ene legeme. Og vær takknemlige!
Så i motsetning til keiseren som var naken, så er vi kledd med Guds rettferdighet.
Men tilbake til om vi må gjøre noe. Saken er egentlig enkel, for det kristne livet og Guds nåde får oss til å ville gjøre noe. Det å gjøre blir en frukt av det vi har tatt imot.
- Har du tatt imot Guds kjærlighet så blir du mer kjærlig,
- har du tatt imot Guds tilgivelse, så blir en mer tilgivende.
Hele nøkkelen ligger i Guds kjærlighet. Kjærligheten er selve drivkraften til å gjøre, det er kjærlighetens natur.
Alt det jeg skriver på blogg og sosiale medier er ikke for å «please Gud, se hvor flink jeg er», men det er en frukt av Guds kjærlighet som er inni meg, og den får meg til å ville og gjøre, jeg ønsker å dele det med de jeg omgås med.
Bibelen snakker om to typer gjerninger, den ene er de gjerninger vi gjør av egen kraft, for å please Gud. Og den andre er de gjerningene vi gjør, fordi vi ønsker og vil gjøre det i kjærlighet.
Egne gjerninger vs. tros gjerninger.
Egne gjerninger er koblet til hodet og tros gjerningene er koblet til hjertet.
Foreldre elsker ikke sine barn for at barna skal elske oss tilbake, men barna elsker tilbake som en frukt av den kjærligheten vi gir dem betingelsesløst.
Vi kan elske for at vi første har blitt elsket. Alt dette er av nåde, Guds nåde. Gode gjerninger gjør vi som en frukt av den godhet Gud har gitt oss. Det blir en reaksjon.
Jeg skriver ikke mine innlegg for å bli hypp og stolt på meg selv, og jeg reiser ikke rundt og preker om Jesus for å være kul og bli gjenkjent på torget, nei, jeg ønsker bare å dele av det gode jeg har mottatt av Vår Herre, saken er at jeg klarer ikke la være.
Så når Jakop skriver at tro uten gjerninger er død tro, har han nok helt rett, han skriver nemlig om tros gjerninger, ikke gjerninger i egen kraft. Jakop skriver også noe annet viktig og det er at troen virker sammen med gjerningene. Disse to tingene hører nemlig sammen, på samme måte som troen er virksom ved kjærlighet som Paulus nevner i Galaterbrevet 5,6.
Ja, ja dette var litt av tankene mine i dag, jeg håper dere ser litt bedre forskjell på gjerninger, og husk det er mange rundt oss som vil ha oss til å tro både det ene og det andre, ikke vær som keiseren som ikke våget og turte å si hva han så.
Guds velsigning til dere alle.
Øyvind blogg 