The silent Saturday.

     Når Maria møtte Jesus ut forbi graven sa han, «ikke rør ved meg for jeg er ennå ikke fart opp til Faderen».

     I tiden fra Jesus ble begravet til han stod opp blir gjerne kalt for den stille tiden, «the silent Saturday» sier de i utlandet, det er gjerne en tid fylt med undring, fortvilelse og frustrasjon. I Jerusalem for 2000 år siden var disiplene innelåst og redd i denne tiden, det de hadde satt sin lit og liv til, var borte. Når Jesus var i sine verste kamper så vek de unna alle som en, og de sovnet på vakt. Peter fornektet tre ganger, og for ikke å nevne Judas, den slyngelen.

Åå.! Snakk om å ha dårlig samvittighet! Hva har vi gjort, eller hva har vi ikke gjort, og hva gjør vi nå?

     Men i denne stille tiden var Jesus i full vigør, i de tre nettene og dagene han var borte, var Jesus i aller høyeste grad aktiv. Han var i dødsriket og tok nøklene fra Satan, og han forkynte for de som var døde fra tidenes begynnelse og frem til sin tid. I Paulus sitt brev til kolloserne 2,15 står det at Jesus avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset. Jeg tenker, at når Jesus døde på korset så var det vel ingen som tenke at dette ble en seier.

     Etterpå reiste han opp til himmelen med sitt eget blod for å rense oss fullstendig ren. Og det er her, like før han dro opp, jeg tror han møtte Maria, hvor han sa, «ikke rør ved meg!» for jeg må først gjøre ferdig oppdraget mitt. 

     Der stenket han sitt blod på den himmelske nådestolen som er den ekte og den virkelige, for den i tabernakelet og tempelet var kun en jordisk kopi.

     Så gjorde han noe annet viktig, det står at han renset vår samvittighet.

Det får meg faktisk til å tenke at, da må dette med vår samvittighet, være særdeles viktig. Faktisk så viktig at det var 1. prioritet for Gud, og dåpen bevitner nettopp dette, for dåpen er jo en samvittighet spakt, skriver Peter.

     Nå når forhenget er revnet og adgangen helt inn til Gud er åpnet, så ønsker han at vi skal komme med stor frimodighet og en ren og god samvittighet, helt inn i hans nærvær.

     Ser vi litt rundt oss i samfunnet om hvordan vi som mennesket oppfører oss overfor hverandre, så må jeg si at vi er flinke til å gi andre dårlig samvittighet, og fruktene av det er ikke alltid like bra. Vi lever i en tid der ytringsfrihet bryter stadig nytt terreng, misforstå meg rett, jeg er for ytringsfrihet selvsagt, men det er lov å bruke hodet, eller rettere sagt hjertet.

Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt, men ikke alt oppbygger. Sier Paulus til korinterne.

     Så, dersom det jeg sier eller skriver ikke bygger opp mennesker rundt meg så er det kanskje lurt å tenke seg om, og vurdere å la være. I kristne aviser på nettet er det åpent for alle å kommentere innleggene som skrives og deles, i alle fall de som har abonnement. Det er kanskje den plassen jeg leser mest nedbrytende kommentarer og meldinger, og det altså blant oss kristne som skal vite bedre. Vi karaktersetter hverandre på det groveste og alle viser til fasiten, «det står skrevet!» Vi ser kristne ledere som ikke forstår forskjell på Ordet og bokstaven. Hva slags frukter blir det av dette, blir det druer eller tistler?

     Vi skal kjennes på fruktene sier Jesus i Matteus 7, dersom dere er gode trær skal dere bære god frukt, vi skal være livgivende og vi skal bringe lys. Jesus sier at vi skal velsigne og ikke forbanne. Velsigne betyr å tale vel om, og det motsatte er vel da å tale nedsettende, og jeg tror faktisk at det er noe himmelsk som forløses når vi velsigner, der ligger evangeliet og Kristi Ord som bygger og skaper tro.

     Etter at jeg ble frelst og tok imot Jesus så har jeg i grunn alltid hatt god samvittighet overfor Gud. Gjør jeg en tabbe og ting jeg ikke bør, takker jeg Vår Herre for, at Jesus også tok hånd om det. I takknemlighet takker jeg, ikke som arme syndige menneske, med lua i handa og dårlig samvittighet, men som et Guds barn, hos sin pappa som sier «bare reis deg igjen og gå videre…kom så går vi i lag».

     Så i utgangspunktet så har jeg ikke problemer med min Gudsrelasjon, men jeg innser at andre kan ha negativ påvirkning på min relasjon til Gud. Når andre mener noe om hvem jeg er, og hvem burde være og hva jeg burde mene og tro, så gjør det noe med min samvittighet, og det går igjen utover min relasjon til Vår Herre, ikke fra Guds sin side, men min relasjon til Gud.

     Vi måler oss gjerne opp mot de rundt oss, i nabolaget, på sosiale media, i aviser og langt inn menighetene. Her kan det sikkert sies og skrives mye, men kort oppsummert, så kan mine skarpe meninger om noe og noen, gå ut over deres samvittighet og Gudsrelasjon, og det er faktisk et overgrep spør du meg.

     Altså jeg tilgriser andre sin samvittighet, den samvittigheten som Gud har renset, og som Gud ønsker at vi skal holde ren, for at vi skal ha den gode relasjonen til han. Paulus snakker litt om vårt forhold til vår nestes sin samvittighet, i Korinterbrevet 10.

     Bare det å anklage din neste for hva han spiser er ikke bra, for det gjør noe med din neste sin samvittighet. Dersom din nabo ser det som hellig å kun spise plukkfisk, så er det for han hellig, og det skal vi ha respekt for, selv om vi er uenig, så skal ikke vi fordømme han for det. Kanskje et dumt eksempel, men for syvende dags adventister og de i Jehovas vitner, så er det ikke alt de kan spise.

     Alle disiplene hadde nok dårlig samvittighet etter påskehelgen, og da Jesus traff de igjen på øvresalen fikk de ikke refs for alle tabbene de hadde gjort, og at de vek unna, men at de ikke trodde det han hadde fortalt om sin oppstandelse og de som kom og vitnet om hans oppstandelse.

     Kanskje du er i et vakuum der samvittigheten din er slitt, og følelsen av at Gud er langt borte, kanskje du opplever akkurat nå «din Silent Saturday?» Da skal du vite at Vår Herre er aktiv i livet ditt og at din påskemorgen med soloppgang er på vei. En ny dag og en ny tid er på vei, bare vær i forventning og feste blikket på Jesus og tro på hans oppstandelse.

Til Jesus kan vi gå med alle ting og legge det fra oss for han sier, kom til meg du som strever og bærer tunge byrder og jeg skal gi dere hvile. Når han møtte disiplene på øvre-salen sa han, fred være med dere, min fred gir jeg dere, ikke som den verden gir, men den himmelske, så åndet han på dem og sa ta imot den hellige ånd.

Hebreerbrevet eller, brevet til jødene om du vil, for en hebreer er en jøde, er på en måte brevet som forklarer og oversetter det «gammel testamentlige tempelsystemet» om til det det nye livet Jesus har etablert i den nye pakt. Det oversetter for oss, om til et slik språk vi kan forstå, selv om vi må bruke huet litt.

Jesus var jo det egentlige påskelammet og det eneste offer som var godt nok. Om samvittigheten står det… hvor mye mer skal da Kristi blod – han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer – rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud!

Bevar fremfor alt dit hjerte fremfor alt du bevarer, for livet utgår fra det. Ordspråkene 4,23

Guds velsignelse til deg.