Jeg husker den gang vi barn, da fikk vi besøk fra våre slektninger som bodde i Bergen. Vi hadde fetere og kusiner som bodde i Bergen, men når sommeren kom reiste de på ferie til Austevoll. De bodde selvsagt i bestemor sitt hus borte i bakken, men de hadde og telt med seg, som vi satte opp i hagen. Der fikk vi lov å overnatte i sovepose, det var spennende tider. Vi sovnet seint og våknet grytidlig, omtrent samtidig med fuglene, og de er veldig tidlig våken i Austevoll. Å bo i telt var spennende og litt skummelt å samme tid, så en natt var kanskje nok, på natten ble det kaldt også, så det var godt å komme hjem i sin egen seng dagen etter.
Å bo i telt kan ikke sammenlignes med å bo i hus. I alle fall ikke her oppe i kalde Norge med kulde og snø, ja det kan være utfordrende. Et telt er ikke en permanent bolig slik som et hus er.
Bibelen snakker faktisk endel om å bo i telt. Saulus var faktisk teltmaker av yrke, i tillegg så var han utdannet fariseer. Han hatet de kristne og forfulgte de og satte de i fengsel, men så en dag, på vei til Damaskus så møtte han Jesus i et syn, han ble slått i bakken av et sterkt lys, og han hører en stemme som sa, Saul, Saul hvorfor forfølger du meg? Saulus svarte, Herre hvem er du? jeg er Jesus han som du forfølger.
Vi kjenner historien, og dette ble vendepunktet til Saulus som ble til Paulus, han ble en troende og en kristen og han ble en forsvarer av Jesu Kristi evangelium, fra forfølger til etterfølger.
Helt fra fangenskapet og utgangen fra Egypt så bodde Jødene i telt, i over 40 år i ørkenen. Tabernakelet som de bygde var også et telt. Hele tiden inntil de inntok Kanans land, da bygde de seg hus, og husene ble til en by, og byen ble til Jerusalem, der Guds folk bosatte seg. På samme måte så ble tabernaklet byttet ut et tempel, de bygget et tempel i Jerusalem av store steiner.
Motbildet til den jordiske Jerusalem er det himmelske Jerusalem. Galaterbrevet 4,26 snakker om det, «men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor».
Like før Jesus ble korsfestet så sa han om tempelet, som disiplene beundret, at han skulle rive det ned og bygge det opp igjen på tre dager. De som hørte det ristet på hodet og lurte på om det hadde klikket for han, de hadde brukt 38 år på å bygge det. Jesus snakket selvsagt ikke om at han skulle bygge opp igjen et fysisk tempel, men et åndelig, de tre dagene han snakket om var da han var i graven. Det skjønte de først etterpå. Det fysiske tempelet ble som historiebøkene forteller revet i år 70.
Det nye tempelet som Jesus bygget, er åndelig og Peter sier at denne bygningen består av levende steiner. Når en person blir kristen og født på ny blir han en levende stein i dette tempelet. Dette tempelet er en bygning der Guds Rike råder, og bygningen vokser for hver sjel som blir frelst.
Men selv om vi er Guds barn, åndelige, og satt med ham i himmelen så er vi fortsatt her på jorden. Jeg har hus jobb og familie her jeg bor, det er min jordiske identitet, helt klart, og jeg forholder meg til det. Samtidig er jeg en på ny født kristen, et Guds barn og himmelsk og tilhører Guds Rike. Det er min himmelske identitet.
Ja, men skal jeg forholde meg til to identiteter? Både ja og nei er mitt svar på det eller kanskje på samme måte som en norsk ambassadør i USA forholder seg til USA? På samme måte er vi himmelske borgere og samtidig Guds ambassadører her på jorden.
Paulus sier at vårt jordiske legeme er som et telt, og at vår himmelske åndelige identitet egentlig er den permanente boligen, den som er bygget på faste grunnvoller.
2 Korinterbrevet 5,1 Vi vet jo at om det teltet vi lever i på jorden blir brutt ned, så har vi en bygning som er av Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himmelen.
Her vi bor har vi utfordringer av forskjellige slag, det kan være alt fra sykdom, fattigdom og andre ting. Livet handler ikke om å lappe og reparere på det gamle teltet, men å investere i den nye himmelske boligen, en bolig for fremtiden, fest blikket på det som er der oppe, sier Jesus, for selv om vi er her så har vi allerede fått del i det som er der oppe, gjennom troen har vi fått tilgang. Les hvordan efeserbrever forklarer hva Jesus egentlig har gjort.
Han reiste oss opp sammen med Jesus og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus, for at han i de kommende tider kunne vise sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus. For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
Dette gjorde han for i seg selv å skape de to (Jøder og hedninger) til ett nytt menneske og slik stifte fred, og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte han fiendskapet. Og han kom og forkynte evangeliet om fred for dere som var langt borte, og fred for dem som var nær ved. For gjennom Jesus har vi begge (Jøder og hedninger) adgang til Faderen i én Ånd. Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv. I ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren. I ham blir også dere, sammen med de andre, bygd opp til en Guds bolig i Ånden.
Himmel på jord en nåde så stor.
Dette var litt mine tanker i dag.
Øyvind blogg 