Jul midt i alt som skjer

Sist skrev jeg om kav og stress i juletiden, nå vil jeg fortelle litt om at midt alt som skjer er det en plass med fred og ro.

For øyeblikket er jeg i utlandet og er med på et fantastisk byggeprosjekt. Det er fra tidig morgen til seine kvelder før roen kan senke seg og natten gir oss hvile. Langt hjemmefra og langt fra mine kjære. Annicke elsker Jul, det er nisser og julelys over alt hjemme hos oss, men jule salmene høres og nytes gjennom hele adventstiden.

Vi har kanskje en formening om at det var så mye bedre før i tiden, med mindre stress og kav i høytidene, men kanskje de stresset litt den gang også.

Da Jesus var 12 år reiste de til Jerusalem for å feire påske, det gjorde de hvert år. Det var faktisk et helt reisefølge som kom fra Nazareth. Det var en lang reise som varte i flere dager, men nettopp dette året ble denne turen litt spesiell for Josef og Maria. For på hjemreisen fant de ikke Jesus igjen, og de hadde faktisk reist i flere dager. De sjekket over alt i reisefølget, men Jesus var sporløst borte, og Josef og Maria måtte faktisk snu og gå tilbake. Det står at de gikk helt tilbake til Jerusalem og fant Jesus der i tempelet i lag med de skriftlærde, der satt han og samtalte med de og de var beundret over hans visdom.

Jeg tenker at Josef og Maria skal være glad for at barnevernet ikke fikk nyss i dette, da tror jeg de hadde blitt rapportert, men det var vel ikke slik den gang tenker jeg. Når jeg leser dette kommer jeg på julefilmen ‘Home alone’, om da familien reiste fra lille Kevin, en fantastisk julefilm.

Poenget er at det skal ikke så mye til for å miste fokus og det kan faktisk gå rimelig lang tid på å komme på rett spor igjen. For min del så var jeg 43 år før jeg snudde og begynte å gå tilbake til der alt har sin start og opprinnelse. I min fars hus fant jeg Jesus, og han har vel egentlig ventet på meg hele tiden og dørene stått åpen, det var bare å gå inn.

Der fant jeg en fred jeg ikke kan forklare og beskrive.

Vi kan lese historien i Lukas 2:41-52.

Hvert år dro foreldrene hans til Jerusalem til påskefesten. Og da han var tolv år gammel, dro de dit opp, som skikken var ved høytiden. Og da de hadde vært der disse dagene til ende og de dro hjem igjen, ble barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og foreldrene hans visste det ikke. Men da de trodde at han var i reisefølget, gikk de en dagsreise fram og lette etter ham blant slektninger og kjente. Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette etter ham. Og det skjedde etter tre dager at de fant ham i templet. Der satt han midt blant lærerne og hørte på dem og spurte dem. Og alle som hørte ham, var forundret over hans forstand og over de svarene han ga. Da de så ham, ble de forundret, og hans mor sa: Barn, hvorfor gjorde du dette mot oss? Se, din far og jeg har engstet oss og lett etter deg. Og han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus? Men de forsto ikke det ordet han talte til dem. Så gikk han med dem og kom til Nasaret, og han var lydig mot dem. Men hans mor gjemte alle disse ordene i sitt hjerte. Og Jesus gikk fram i visdom og alder og i velvilje hos Gud og mennesker.

Det står at de først gikk en dag fremover i reisefølget og lette, før de snudde og reiste tilbake.

I overført betydning kan jeg si at før det var jeg i et reisefølge av utdanning karriere og og etablering og tilpassing i samfunnet. Kone hus, bil, båt og var fokuset. Jeg tror også det var også en nødvendig reise for meg, for å så en dag å oppdage at midt oppi alt dette så var Jesus, som jeg trodde var med, faktisk var stuet bort, han var nesten falt av lasset uten at jeg hadde merket det. Men jeg oppdaget etter hvert at noe manglet, så jeg begynte å gå tilbake og da fant jeg det jeg lette etter, Jesus.

Nå om dagen er det også litt slik, her i utlandet i muslimenes land har jeg Jesus med meg, men nå er han mer i framsetet, så jeg ser han bedre. På morningen når det ljomer fra minoretene åpner jeg min Bibel og leser, og finner julefreden midt i deres fredagsbønn og midt i byggeprosjektet. Gud er jo allestedsværende, også her. Det er det som er så fantastisk med denne troen og relasjonen med Jesus, det er bare å åpne munnen å begynne å preke med han så er han der. Det er ikke en religion, det er en relasjon. Når de jeg treffer på verftet her nede kommenterer, «why are you always smiling Øyvind», da korser jeg mitt hjerte og peker opp og sier , «its because of Jesus, så fortsetter jeg mitt arbeid.

I romerne 10:6-8 så står det noe om hvor Han Er, for vi tror kanskje at han sitter langt der oppe i himmelen og ser med og følger med sin store kikkert, der han ser alt.

Men rettferdigheten av tro sier: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal fare opp til himmelen? – det vil si, for å hente Kristus ned. Eller: Hvem skal fare ned i avgrunnen? – det vil si, for å hente Kristus opp fra de døde. Men hva sier den? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Det er troens ord, det som vi forkynner.

Det er noe som skjer når vi vender oss til Jesus og åpner munnen og begynner å snakke til han, vi verken ser han eller kan ta på han, jeg kan egentlig ikke bevise noe av det jeg tror på, men det er nettopp det som er tro, å tro på noe større enn seg selv i smått og stort, noe som vi ikke kan ta og føle på. Og nettopp denne troen har faktisk forandret mitt liv totalt, alt er blitt nytt samtidig som jeg er den samme som jeg alltid har vært.

Ja ja, dette var litt om at midt i jule kavet og stressede byggeprosjekter så er vi ikke alene, og det er utrolig godt å kjenne på, og erfare, så jeg ønsker dere Guds fred midt i alt som skjer.

Jeg fant en nydelig sang som handler om Julens nydelige budskap, nyt.