Det er travle tider og nå er allerede 3. søndag i advent forbi, og jeg er på hæla, men det blir nok Jul likevel tenker jeg. Nå er jeg på vei hjem og sitter i København og venter på neste fly til Bergen, og jeg gleder meg.
Det fine med Jul er at alt dette skjedde for lenge siden, så adventstiden som egentlig betyr ventetid er egentlig en tid der vi minnes starten på det nye som skulle komme, historien om Gud store mysterium, om at Gud selv skulle bli mennesket og bo sammen med oss. Og Jesus selv har ropt ut at det er fullbrakt.
Så nå kan hvem som vil åpne hjertet og slippe han inn. Vår Herre har gitt oss fri vilje så vi kan velge.
Jeg tenker på den gang Josef og Maria kom til Betlehem, og hun skulle føde, og de fikk ikke plass noen steder rundt om på herbergene. Johannes skriver at han(Jesus) kom til sine egne og de tok ikke imot han, men så skriver han at de som tok imot han ble Guds barn.
Slik er det også i dag, din hjertedør er ditt herberge, og den døren er av og til vanskelig å få opp for det står så mye rot og skrot frem for. Men når du bestemmer deg for å rydde plass og åpne opp og selve guddommen kommer inn, da blir det en varig forandring.
Han flytter ikke inn som leieboer eller samboer, men som ektemann. Det blir et kongelig bryllup. Du vet at i de bibelske fortellingene og i Bibelens kananspråk fremstilles Jesus som brudgommen og alle de troende som bruden. Vi går fra å være vanlige verdslige borgere til å gifte oss inn i det himmelske og kongelige med alle rettigheter som følger med.
Jeg tenker på Norges prinsesse Mette Marit, hva hun var, og hva hun er blitt, i dag fremstår hun som den fineste juvelen i hele kongefamilien. Jeg synst hun er et fantastisk bilde på forandringen jeg prøver å forklare. Det er ikke en forandring hun har gjort selv, hun er komt inn i noe nytt som skaper forandring, til et nytt liv og en ny identitet.
Jeg så et bilde på facebook her om dagen, et bilde av Jesus i krybben i en stall med teksten «Worlds first King size bed». Du skal vite i i den den king size sengen er fortsatt god plass, en seng der ingen ert ligger og plager deg om natten, som prinsessen på erten (HC.Andersens eventyr)
Jesaja profeterer mange hunder år før Jesu fødsel 9:6.
For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og han skal få navnet Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike.
Ser en tilbake på historien så er Gud med i absolutt alt som skjer. Selv når Abraham var nede for telling og fortsatt ikke hadde fått det Gud hadde lovet han, en sønn og en arving. Abraham var nesten 100 år og løftene uteble, men så en dag tok Gud han med ut forbi teltet og de betraktet stjernehimmelen sammen. Gud sier til Abraham, ser du alle stjernene? Slik skal din slekt etter deg bli. Jeg tenker og tror at Gud viste Abraham alle stjernebildene og hele sitt frelsesverk i tegnene på himmelen, helt fra jomfruen, videre til skytten og til slutt Løven av Juda.
Stjernetegnene er fremdeles oppe på himmelen, det er bare å gå ut å se. Finn roen og steng ute støy og stress, og spør du Gud om å forklare deg, så vil han vise deg. Du er en glitrende stjerne på himlen og du er elsket, du er allerede er telt og tatt med i hans plan, nett slik som de 153 fiskene i noten.
Gud elsker stjerner, også deg.
Ønsker deg en glitrende juletid.
Øyvind blogg 