Kortreist mat..

Et begrep i kokkekunstens verden er kortreist mat. Vi som bor på kysten, har det kanskje litt enklere enn de som bor i innlandet med tanke på sjømat. Vi kan bare ro utpå fjorden og slippe fiskesnøret ut og i løpet av minutter så har vi et herremåltid på kroken. Fisken sløyes og fileteres på null komma niks, og du kan ro tilfreds tilbake til brygga igjen. Som Austevolling kan det være slik, det er et eventyr. For jakt menn i innlandet er det sikkert på samme vis.

Det er et privilegium å få bo midt i matfatet, og dersom du er effektiv så trenger du ikke mer enn en time fra fisken biter på kroken til den ligger ferdig på bordet, og ‘værsågod spis’ til hele familien. Vanskelig å få det mer kortreist enn dette og attpåtil helt gratis.

Bor du i en by eller litt lengre borte og må i butikk, så er det flere ledd før fisken ligger på matfatet.

Fra fiskefartøy til fiskemottak via grossist og pakking til handelsmann. Det tar litt lenger tid, da snakker vi om flere dager eller uker, og kanskje må fisken fryses også. Til slutt finner du den i frysedisken med en begrenset best før dato, og alle ledd skal ha sitt og prisen er høy.

Opplevelsen og smaken blir ikke helt det samme, og reisen fra fiskekroken til middagsbordet blir lang. Da er det ikke lenger kortreist mat, og nå i disse grønne tider så har produktet plutselig fått et negativt miljømessig fotavtrykk.

Du tenker kanskje på hvor jeg vil med denne historien, joda poenget kommer.

    Når jeg leser gjennom Bibelen, fra det gamle og gjennom det nye testamentet så ser jeg på en måte at det går fra langreist til kortreist der også.

I riktig gamle dager så hadde de sine hellige steder som de måtte reise til for å tilbe og for å få tilgivelse for synder, men Jesus kom for å gjøre en forandring på alt dette.

For skrev ikke Johannes at Gud ble menneske og flyttet ned til oss? Tabernaklet i ørkenen, er et bilde på Jesus som tar bolig midt iblant sitt folk.

Når Jesus møter kvinnen ved Sykars brønn like ut forbi Samaria, så forteller Jesus henne om den nye kortreiste maten, det nye som skulle komme. I lunsjtider var hun var på vei for å hente vann, og der traff hun Jesus. Jesus spurte om han kunne få litt vann, men hus så at han var Jøde os sa som sant var at hvordan kan du be meg om å gi deg vann. Saken var at Jøder og mennesker fra Samaria ikke kunne være sammen, og det å be om litt vann var egentlig imot alle skikker de praktiserte.

Jesus begynte å snakke om et nytt vann  som han ville gi henne, et vann som du ikke blir tørst av igjen. En blir en vannkilde på innsiden av oss som vi kan drikke av, når vi vil, hvor mye du vil.

Jeg hører du er en profet sa hun, og så forteller hun Jesus litt om livet sitt og skikkene Samaritanene og Jødene hadde, og hvor de måtte reiste til for å tilbe og feire. Jesus lyttet, men visste alt dette og avslørte at han viste om hele livet hennes.

Så begynner Jesus å forklare henne om dette nye stedet og spise og drikke. Om kilden vi skal få inni oss og at fra nå av skal vi ikke lenger dra til det ene eller det andre stedet. Nå skal vi be i ånd og sannhet og drikke og spise av den kilden vi har på innsiden.

For nå har Jesus ‘tabernaklet’ eller tatt bolig inne i hjertene våre, han er den kilden med levende vann. Det er bare å åpne munnen og begynne å be og snakke med han.

Denne kortreiste maten er helt gratis og denne maten er servert i løpet av et sekund. Det går ikke an å få det mer kortreist. Det er bare å åpne munnen, skriver Paulus til Romerne, Ordet er deg nær i din munn og i ditt hjerte, troens Ord som vi forkynner. Det er fantastisk.

Gud sier i sitt ord at han bor ikke i boliger gjort med menneskehender.

Når Jesus og disiplene gikk ned fra tempel høyden og disiplene begynte å beundre den mektige tempelbygningen, sa Jesus at denne bygningen skal bli revet ned, men at han skulle bygge den opp igjen på tre dager. Da ble reaksjoner kan du si, men de forstod ikke, Jesus snakket ikke om det fysiske tempelet, men sitt eget legeme og kropp.

Billedlig sett er alle kristne i hele verden er i denne kroppen og Jesus er selve er hodet på denne kroppen.

Dette er en kirke uten vegger, der alle sammen er like viktige, verdifulle og nødvendige. Vi har alle forskjellige funksjoner, evner og talenter som vår Herre har gitt oss, det handler om å finne sin plass i Guds store under.

Noen vil sikkert prøve å fortelle hvem du er og hvor i kroppen du hører til og burde være, men Gud har skapt deg, og sier; finn din plass i meg, for det er i meg du lever og rører deg og er til, og følg så meg. Når noen prøver å fortelle deg at du er en pekefinger og du heller kjenner på at du er et øre, så vær et øre.

Forkynneren Andrew Wommack har skrevet en bok som heter; du har det i deg, der han underviser om å ta i bruk det vi allerede har mottatt, og det betyr kortreist mat folkens, spis, drikke og smak at Gud er god.

Bjørn Eidsvåg forteller det samme på en litt annen måte i sangen «Floden». Han synger om denne kilden som vi har på innsiden som vi sliter litt med å ta i bruk. Hvorfor drikker jeg ikke mer av deg Herre, hjelp meg.

Bordet er ferdig dekket, vær så god forsyn deg.