Forstår vi?

Å velge rett utdanning i dagens samfunn er ikke så enkelt. Det er så mange valg og muligheter og det er lett å gå seg vill. Når vi veileder våre barn i disse spørsmålene om utdanning og karriere, så er det lett å sikte mot toppjobbene med status og gode lønninger, fremfor trivsel og interesser. Kan det være at vi overser viktigheten til vaskehjelpen og arbeidere og de som jobber på gulvet? Gjennom flere tiår har vi nå leiet inn utlendinger for å gjøre dette, vi ser det både i fiske og verkstedindustrien. Å gi våre barn anbefalinger om å ta en utdanning som vaskehjelp er det vel ikke så mange som gjør tenker jeg. Hvordan ville det sett ut rundt omkring i samfunnet dersom det ikke hadde rengjørere, det hadde trolig vært en oppblomstring av bakterier og sykdommer. Forstår vi viktigheten av vaskehjelpen og de på golvet?

Det er en Bibelfortelling i Johannes 13,12 om handler om når Jesus vasker disiplenes føtter. Når Jesus var ferdig spurte han, forstår dere hva jeg har gjort for dere? Jeg har gjort dere et forbilde, et eksempel til etterfølgelse. Dette spørsmålet er like aktuelt i dag, men forstår vi det noe bedre enn disiplene? Og det er viktig å huske på at like i forkant av fotvasken så diskuterte disiplene hvem som var den største av dem.

Joh. 13,13-17.

12 Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, tok han plass ved bordet igjen. Så sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere?» 13 Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det. 14 Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter. 15 Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre. 16 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Slaven er ikke større enn herren sin, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham. 17 Nå vet dere dette. Og salige er dere så sant dere også gjør det.

Det er noe Jesus sier som får meg til å tenke, det er at vi ‘skylder» å vaske hverandres føtter. Til og med Judas sine føtter vasket Jesus, selv om han visste at to minutter etter så stakk Judas av. Forstår vi disse dybdene? Normalt hadde jødene tjenere til å gjøre dette, de vasket ikke hverandres føtter, de leide inn utlendinger!

Hvem skal fri meg ut fra dette?

Når vi ser på korset så består det av to bjelker som er satt sammen. En vertikal og en horisontal. Jeg tenker at bjelken som går opp og ned, er Guds relasjon til oss, og tverrbjelken er vår relasjon til hverandre. Min eller vår relasjon til Vår Herre sliter jeg ikke med. Gud er ikke alltid like enkel å forstå, men det går greit, men min relasjon med mine medmennesker kan være utfordrende. Da ser jeg gjerne på tverrbjelken at den holdes oppe av selve hoved bjelken som er den vertikale og det Guddommelige.

Vi kan se den samme symbolikken i teksten på pinsedagen i Apostelgjerningene 2, da den hellige ånd kom ned og disiplene ble fylt med den hellige ånd. Kommunikasjonen mellom Gud og mennesket var reparert og disiplene begynte å tale et nytt språk. Et fantastisk under, men så skjer det et under til, noe som er like merkelig. Vi ser vi at det skjedde noe med kommunikasjonen mellom menneskene, altså mellom disiplene og de som hørte på.

Det står at det bodde gudfryktige menn fra alle folkeslag under himlene i Jerusalem på denne tiden (for å feire Pinse på gammeltestamentlig vis) og det står at alle hørte disiplene talte på sitt eget språk. Så det må ha vært både et taleunder, og et høreunder. Det var mye folk og det står alle som hørte, det står ikke 50 % liksom. Alle, en liten preposisjon som ikke bør oversees.

Så uten tverrbjelken er korset ufullkomment. Uten vår relasjon til Vår Herre ingen gudommelig relasjon oss imellom. Disse bjelkene er festet til hverandre.

Joh. 15,4

Sier Jesus «Bli i meg så blir jeg i dere, liksom greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg.

I Ham.

Denne sammenkoblingen mellom det Gud og menneskelige fortsetter i flere i flere utsagn.

I ham har vi forløsningen og syndenes forlatelse. Kol 1,14
I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Joh 1,4
Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. Filipperne 4,13
I ham har vi frimodighet, og ved troen på han har vi adgang med tillitt. Ef. 3,13
Den som bekjenner at Jesus er Guds sønn, i ham blir Gud, og han i Gud. 1. Joh. 4,1.
- og slik kunne jeg fortsatt ..

Det er dette som er Guds Rike, det er ikke en fysisk plass, men et åndelig område vi befinner oss i, som troende. Jesus sa at Guds rike er omkring dere og rundt dere, vi kan ikke peke på det og si at her er det eller der er det. I ham er det vi beveger oss og er til.

Når vi befinner oss i dette området, får vi næring og styrke fra Gud. Her ligger det en himmelsk kraft og styrke, en fred, ro og rettledning, som ikke hører denne verden til. Herfra er det lettere å forstå, fra dette området er det naturlig å vaske hverandres føtter, og lettere å se andre sine behov. Herfra kan vi elske, tilgi og forsones på en ny måte, ikke av oss selv, men når vi blir i Ham. Herfra ser vi bedre hvem som er vår «neste».

Derfor kunne Jesus si:

Slik jeg har tilgitt dere skal dere tilgi hverandre.
Slik jeg har elsket dere, slik skal dere elske hverandre.
Slik kan dere bære hverandres byrder, når dere blir i meg.
Gå ut og fortell om meg, og jeg er med dere alle dager.

Alt dette henger sammen, på samme måte som at eplene på treet ikke vokser uten at de blir i treet. Noen mener at for mye nåde ikke er bra, og at vi da lever i et lovløst samfunn, at vi må ha retningslinjer, bud og regler som viser hva vi skal og ikke skal, for hvis ikke, så kan vi synde så mye vi vil.

Kjærligheten tvinger oss.

Men i Titus brev står det at, nå er det Guds nåde som lærer oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lystene, nåden får oss til å leve et godt og rettferdig og gudfryktig liv i denne verden.

I Romer brevet sier Paulus at kjærligheten ikke gjør nesten noe ondt. Derfor er kjærligheten Lovens oppfyllelse. «For disse budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, og hvilket som helst annet bud, de sammenfattes i dette ordet: Du skal elske din neste som deg selv.»

Tarzan i jungelen

Nåden er kanskje ikke så lett å forstå, og for å forstå den så må en tørre å slippe tak i egenrettferdigheten og gripe om Guds nåde. Det blir som når Tarzan slenger seg fra tre til tre i jungelen, mellom lianene. Når han griper tak i den neste lianen så må han slippe taket i den bak seg eller så kommer han seg ikke videre. Nåden bygger på relasjonen, «Kristus i dere håpet om herlighet». Guds kjærlighet er nå uttømt i våre hjerter (Rom 5,5), at vi nå er tilgitt og forsonet med vår himmelske far. Det er bare å drikke av den livgivende kilden som nå bor i vårt hjerter.

Tenk å bli tilgitt alle våre overtredelser i fortid nåtid og fremtid, alt på en gang. Gud har tatt oss inn i sin Sønns elskede Rike, som om synd aldri har eksistert. Det skyld brevet, der alle våre feil og mangler er oppskrevet, er betalt av Jesus Kristus, kvitteringen er naglet til korset. Så når Satan anklager deg for ikke å være bra nok, så pek på korset, pek på Jesus å si at det han gjorde er godt nok, se ikke på meg, for jeg er i han og han i meg.

Dette er fantastisk, men hvorfor sliter vi med å møte våre medmennesker på samme måte? Hvorfor er vi så opptatt i flisen andres øye, mens vår egen bjelke opphøyer og blender oss?

I Guds Rike er det kjærligheten som er drivkraften, ikke det vi gjør i egen gjerning, derfor kan Jesus si at tilgivelse er noe vi skylder andre. Forsoningens tjeneste kaller Paulus det. Gå ut og inviter til bryllup forteller Jesus i en annen lignelse, og start med de ringeste. Kom til meg du som strever og bærer tungt, jeg vil gi dere hvile.

Det var visst fotvasken og vaskehjelpen som var overskriften, og jeg som har skrevet om alt annet, eller kanskje ikke? Jesus spør forstår dere forbildet jeg har vist dere? og svaret er kanskje nærmere enn du tror.

Dere skal kjennes på fruktene.

Det står at vi skal kjennes på fruktene, sjekk og smak på eplene, plommene og kirsebærene. Er vi god frukt, eller er vi nedfallsfrukt? Se rundt deg, splitter vi eller samler vi? Husk at det er mange gamle skrukkete trær som har knallgode epler folkens, så la deg ikke lure. Treet skal ikke bare ha fine blader og blomster til egen pryd, men ferske frukter til de rundt deg med duft av himmelsk vår. I hverdagen, på blåmandagen og den sure tirsdagen.

En ting som kjennetegnet Jesus var at han samlet mennesker, det var alltid mye folk rundt han og der var det godt å være.

Uten vaskehjelpen så blir skoler trolig stengt i løpet av en uke, og det er lett å overse viktigheten. Forstår vi det?

Guds Velsignelse over dere alle.