Lille Sakkeus.

Vi kan lese om Sakkeus sitt møte med Jesus i Lukas 19,1. Det var i en liten by som heter Jeriko og den var på ca 28 dekar i flatemål og hadde en omkrets på ca. 1 km.

Sakkeus var en såkalt overtoller og han var svært rik, står det. Det vil si at han jobbet ikke på et toll eller likningskontoret, nei han jobbet for okkupasjonsmakten som var Romerne på den tiden og trolig var han utstøtt av de jødiske trosmiljøene eller tatt avstand selv.

Jeriko var en by som det fortelles en del om i Det gamle Testamentet også. Blar vi tilbake til Josva boken, like etter de 5 første Mosebøkene så er det en spennende fortelling der om hvordan israelittene inntok Jeriko.

Josva var som dere kanskje vet, han som overtok stafettpinnen etter Moses. Moses ledet jødene ut av Egypt der de hadde vært i 430 år, og store deler av denne tiden i slaveri og fangenskap. Ut av Egypt og inn i ørkenlandskapet rundt Sinai og der var de i over 40 år. Moses skulle lede de inn i det lovede landet, men så langt kom han ikke, men han fikk oppleve å speide over grensen og se landet før han døde.

Så det var altså Josva som fikk oppdraget med å ta israelsfolket over Jordan elven og innta det lovede Kanans land. Navnet Josva betyr ‘han som frelser’, det samme som navnet Jesus.

Kanskje noe å tenke på at, hverken Moses eller alle de som dro ut av Egypt kom ikke inn i Kanan. Det var bare to personer av de som gikk ut av Egypt som inntok landet og det var Josva og Kaleb.

Dette var faktisk de to speiderne som ble sendt til Jeriko i forkant for å sjekke ut byen og fienden. Det var de to horkvinnen Rahab gjemte under lin-stenglene, og beskyttet da de ble oppdaget, så firte hun dem ut vinduet i bymuren. Rahab blir nevnt som en av trosheltene i Hebreerbrevet 11.

Byen Jeriko ble inntatt få en helt spesiell måte. Israels hær gikk rundt byen en gang om dagen i seks dager. De hadde 7 prester som gikk fremst og blåste i jubelhorn, etterfulgt av paktkisten og like etterpå kom resten av folket i tog. Folket skulle være helt stille, men jubelhornene skulle lyde ustanselig. Dette gjentok de i 6 dager, og på den syvende dagen gikk de hele 7 ganger rundt. Når de hadde gått den syvende runden på den syvende dagen skulle alt folket rope ut et seiersrop. Og da raste Jerikos murer sammen så det var bare å stige over, og overta byen.

Det ble ikke brukt våpen.

Dette er altså den byen vi leser om i Lukas 19 og som Jesus var på vei inn i nå, dette er den lavest liggende byen i verden og den ligger minus 250 meter ikke langt fra Dødehavet.

Sakkeus hadde mye penger og alt han trengte, men likevel søkte han om å få Jesus. Kanskje alle pengene ikke hadde gjort han noe lykkeligere. Sakkeus var liten av vekst, så han bestemte seg for å klatre opp i et morbærtre for han visste at Jesus kom til å gå forbi der, og for å få bedre sikt og kanskje for å skjule seg.

Et morbærtre ligner på en eik, men er i familie med fikentre, kanskje et lignende tre som Adam og Eva skjulte seg i da Gud kom vandrende i Edens hage etter at de hadde spist av frukten? De var skamfulle og dekket seg i alle fall med fikenblader på samme måte som Sakkeus.

I bibelsk forståelse så kan fikentreet være et bilde på Israel, Loven og egenrettferdigheten. Alle disse tingene representerer, og går ut på å skal klare/gjøre selv. I motsetning til Guds nåde som går ut på at Jesus har gjort alt ferdig.

Kanskje var det dårlig samvittighet, skyld og skam overfor alle han hadde lurt penger fra? Kanskje hans anstrengte forhold til Romerne og alt presset og baktalelsen fra sine egne. Var hans indre murer av stolthet, styrke og fortvilelse i ferd med å rase sammen? For det er noe som skjer på innsiden vår når vi møter Veien Sannheten og Livet. Når vi treffer Guds kjærlighet, og når den får omringe oss på alle kanter, da brister selv de høyeste og sterkeste murene og hjerter blir myke som smør.

Jesus så hele situasjonen og livet til Sakkeus, han så hvor mye han strevde, selv om han hadde alt penger kunne kjøpe, men Sakkeus hadde bestemt seg for å se Jesus, det var noe nytt som holt på å bryte frem. Kanskje han hadde hørt på ryktebørsen og om den blinde mannen som ble helbredet for bare noen timer i forveien, like før Jesus kom inn i byen.

Jeg må si at jeg kjenner meg litt igjen i denne fyren, ikke i det at jeg har så mye penger, men lengselen og søkingen om å fylle de tomrommet som jeg hadde i hjertet. Uansett hva jeg gjorde så var det ett eller annet som manglet. Men den dagen jeg klatret ned av mitt tre og åpnet hjertet så kom Jesus kom inn i mitt hus. Det ble det en merkelig fred og ro. Det ble helt spesielt, en fred og glede som var helt uforklarlig, det var noe jeg aldri hadde opplevd.

Jesus så opp på Sakkeus, han så ikke ned, så ba ha Sakkeus komme ned. Jeg er her nede i lag med alle menneskene Sakkeus, jeg er Ordet som ble menneske og som nå bor midt iblant dere, og i dag vil jeg komme inn i ditt hus. Så sa Jesus noe spesielt, han kalte Sakkeus for en Abrahams sønn. Et uttrykk og en annerkjennelse på troen Sakkeus hadde og at han var et Guds barn. Det var et uttrykk som refererer til vår tros far Abraham.

     Vi mennesker har på en måte murer inni oss som vi stenger ting ute med, eller holder noe inne med, på samme måte som Sakkeus og byen Jeriko. Men når Jesu kommer inn i livet vårt så raser murene, de faller de i grus. Innenfor og utenforskap forsvinner. Kjærligheten kommer inn og livet tar en ny retning. Steinhjerter blir myke som smør, og det spesielle er at det skjer helt uten våpen, slik som med Jeriko.

Dette er mine tanker omkring denne Bibelhistorien i dag. Neste gang er det kanskje nye vinkler Gud vil vise, men det får bli neste gang.

Må Guds fred som overgår all forstand bevare deres hjerter i Jesus.