For hovedpersonene i fortellingen var omstendighetene kanskje normale på den tiden. Selvsagt var de utvalgt av Gud, men de julefortellingen handler om kunne nesten hvert hvem som helst.
Ei alt for ung jente som var i et kjæresteforhold, i trange kår i et okkupert land. Det var familierelasjoner, en bygningsmann, en onkel og en tante. Noen slet med å bli gravid, de øvde og øvde men fikk det ikke til. Andre fikk det til uten å øve i de hele tatt. Den ene faren Sakarias ble så glad og forfjamset for at han skulle bli far at han mistet målet i 9 måneder og den andre bygningsmannen Josef så ikke så lyst på det, han ville forlate hele greia og opplegget, det ble rett og slett for mye, men på skikkelig vis selvsagt, jeg er jo en anerkjent bygningsmann i bygden.
Dette kunne egentlig vært hvem som helst. Og midt i dette dagligdagse velger Gud å være, altså å bli menneske, bare for å være med oss i alt som skjer. Midt i krig, sult, i frynsete samliv og familierelasjoner med vanlige utfordringer.
Jødene gransket skriftene og ventet på sin Messias, den store kongen som skulle fri de ut fra fangenskap og okkupasjon. De gransket og lette i skriftene de kunne faktisk Toraen utenat, snakk om å være bibelsprengt. De ventet på en konge som skulle sitte i det store flotte majestetiske tempelet å bare rule og herske, med en fet gull-krone på hodet.
Så kommer Gud som et lite barn så sårbart og skjørt, plassert midt i alt som er. Han vokser opp midt i vanskeligheter og prøvelser, men hvilken konge blir det nå av det, mon tro? Det er store kontraster i denne fortellingen. Jesus var i ferd med å bli født midt opp i alt dette, Josef og Maria var på vei til skattekontoret i Betlehem, det var vist noen nye skjema de måtte signeres, men nå ser det ut til at alt går i grus. Nå måtte de finne en trygg plass å føde, men det var ikke så lett for tiden gikk og Sølvguttene var allerede godt i gang med å synge Julen inn, så de fikk heller sende en mail i etterkant.
Vi vet fra historien at de ikke fant noen husrom, men at de måtte ta til takke med en stall uten strøm og internett, nettopp slik tegnet gjeterne fikk beskjed om av englene på Betlehems for noen timer siden.
I Johannes 1,11 står det, at han kom til sine egne, men de ville ikke ta imot ham. Jesus ble faktisk forfulgt og prøvet tatt livet av helt fra sine første levedager. Jeg tenker av og til på, hva om han hadde komt midt i julemiddagen min, midt i pinnekjøttet, etter at alle hadde satt seg til bords, svigermor i høysetet og Juleevangeliet ferdig lest. Og så ringer det på desperat på døren. Tror du det hadde hvert annerledes i dag, hadde vi kjent de igjen, de to slitne i den gamle Leafen ut forbi, midt i all skjøteledninger jordfeil og julelys, i alle glansbildene og pepper kakene?
- Herre, når så vi deg sulten?
- Når så vi deg tørst og ga deg drikke?
- Når så vi deg syk?
- Når så vi deg fremmed?
- Herren skal svare, Det dere «ikke» gjorde mot en av disse minste gjorde dere «ikke» mot meg!
Saken er at Jødene ikke kjente Messias igjen utfra hva de hadde lest, lært og videre fortalt gjennom mange generasjoner. Det er lett å gå i samme tankesett i dag. Jeg prøver ikke fleipe med Julefortellingen for dette er en fantastisk historie med vanlige mennesker som trodde på sin Gud. Og det fantastiske er at Gud var med de alle sammen, budbringeren Gabriel jobbet stort sett natt og hadde det veldig travelt i julen, han var faktisk på jobb fem ganger, han ledet, overbevise, advarte og beskyttet.
Slik er det også i dag i 2024, midt opp i alt som er. I krig, sult, barnløshet, krabbe fiske og i slitte relasjoner. Immanuel eller Jesus, er navnet Josef fikk beskjed om å gi barnet, det betyr, «med oss er Gud». Det løftet gjelder enda, han er her og han er med oss hver eneste dag, ja faktisk til evig tid, hva det enn måtte bety. Det er bare å åpne opp hjertedørene å slippe inn.
Kanskje du har gjort deg tanker om hvordan Gud er og kanskje ser ut, du har kanskje et bilde av en kravstor fraværende og kald Gud som ikke bryr seg, men da kan det være du går glipp av både veien, sannheten og livet slik som de fleste for 2000 år siden. Han bor midt iblant oss, på båsen og på naustet.
Det dere gjør mot en av disse minste, det gjør dere for meg sier Jesus, han er i skjøre, i det som trenger hjelp, det lille det svake og han er i det aller høyeste. Johannes skriver videre i 1,12 men alle de som tok imot ham ga han retten til å bli Guds barn.
I julen minnes vi at Gud ble mennesket Jesus Kristus og at han bor midt i mellom oss. I ham er det vi rører oss og er til, I ham er liv og hans liv er vårt lys, et himmelsk lys som opplyser oss alle.
Det er ikke mange dagene igjen nå, jeg ønsker dere alle en fin fredfull julefeiring og Guds velsigning i alt som er, som Sunniva Gylvær sier så fint.
Øyvind blogg 