Det er en fortelling i Johannes 4 der en kvinne kommer til en brønn for å hente vann, hun kom ved lunsjtider når det ikke var andre der. Hun var nok kjent med baktalelse og vonde ord om livet hun levde om alle mennene hun hadde hatt, derfor kom hun alene. Aktualiteten i historien kunne like gjerne vært i dag og vi kan kjenne oss igjen i og hvordan vi behandler hverandre og taler om hverandre.
Kvinnen var fra Samaria, og de var i fiendskap med Jødene, de ble sett på som urene av Guds folk. Samaritanene var et folk som hadde giftet med ikke jøder, de som den gang ble kalt hedninger og det var ikke tillatt, derfor ble de forvist både religiøst, geografisk etnisk.
Men kvinnen måtte ha vann og ved brønnen traff hun Jesus som var jøde det så hun på klærne og Jesus ber henne om vann. Kvinnen reagerte at hun ble snakket til, kunne snakke sammen? Jesus bryr seg ikke om det og fortsetter samtalen, og tilbyr kvinnen en helt ny type vann. En type vann som slukker tørsten som vi har på innsiden. Vi ser at vannet i GT er ofte et bilde på DHÅ.
Kvinnen sier, gi meg av dette vannet så jeg slipper å komme hit å hente vann. Jesus sier gå og hent mannen din, men kvinnen svarer, jeg har ingen mann. Du svarte rett, for du har hatt 5 menn og den du har nå er ikke din mann. Jesus blottlegger livet hennes forteller hennes historie, noe som bare en profet kan å gjøre.
De samtaler nå om gudstro og bønn, og spørsmålet om hvor skal vi tilbe, for det var der konflikten var mellom jøder og samaritanene. Jesus forteller om at timen hans snart er her (døden på korset) og da skal vi tilbe i ånd og sannhet. Ikke tempelet i Jerusalem eller på Garisim, men i det nye tempelet som er Jesus.
Selv om kvinnens liv blir avslørt blir hun møtt med kjærlighet uten fordømmelse, hun forstod at Jesus var messias og at han visste alt om henne og det var befriende. Skammen forsvant, og kvinnen løp frimodig inn i byen og ropte av full hals at hun hadde møtt messias.
Vi ser at Jesus møter mennesker der de er uten fordømmelse. Rombrevet 1,17 sier at i evangeliet så åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. På tvers av religiøse, etniske, og livsstil så er det evangeliet som er årsak forvandlingen, som i et møte som aldri skulle funnet sted. I denne fortellingen ser vi at det vi ser på som hindringer blir satt til side og det viktige budskapet når frem. Jesus ser kvinnen, hva hun trenger og tilbyr det som forandrer. Hun tar imot og fruktene av hennes fortelling fører til at hele byen kommer til tro.
Gud gjør ikke forskjell på folk, da skal heller ikke vi.
Guds fred til dere alle.
Øyvind blogg 