Er du en som leter, og finner du det du leter etter?

Er du en som leter, og finner du det du leter etter?
Har du det også slik at du leter på feil plass av og til, det får i hvert fall jeg høre av kona mi når jeg ikke finner noe hjemme, spesielt når jeg er i klesskapet, i garasjen har jeg heldigvis litt mere kontroll.
Jeg har alltid vert en som leter og er på leiting. På kjøkkenet hjemme hos mor hadde vi en roteskuff, og der sto jeg ofte og gravde og lette, men visste sjelden etter hva, bare etter noe jeg kunne bruke, til ett eller annet. Bror min lo og spurte alltid, hva leter du etter nå da Øyvind? jeg svarte som sant var, jeg vet ikke helt sikkert, et eller annet som jeg kan bruke til noe.
Senere i livet har jeg fortsatt å lete og søke, hva med livet og hvem er Gud og hvorfor ditt og hvorfor datt, for det har alltid vert ting jeg har lurt på og ikke helt forstått. Jeg har savnet å finne noe ekte, noe som kunne gi meg et «YES, der fant jeg det, der fant jeg det jeg har lett etter hele livet, endelig».
Hjemme hos mor var det alltid rom for å diskutere slike ting som tro og livssyn, da var ofte far kveldstrøtt og sovnet i en stol midt i Derrick. Når vi var ferdige å prate, var det som regel mange og ubesvarte spørsmål som hang i luften, da avsluttet mor som regel med å si, at vi har ikke noe annet valg enn å legge alt i Herrens hender, han vet alt, og han har kontroll. Og det synes jeg var et godt punktum, selv om flere svar var ubesvart. Det svaret festet seg egentlig oppi hodet eller hjertet, vet ikke helt sikkert.

I bibelen kan vi se at det er mange som leter..
I Lukas 24 var det noen kvinner som var på vei til Jesu grav, de fant steinen rullet til side, og graven var tom. To menn i lysende klær viste seg for dem og sa «hvorfor søker dere den levende blant de døde, han er ikke her, han er oppreist».

I Lukas 2 er det Josef og Maria som ikke finner Jesus da han som tolvåring forsvant fra reisefølget på vei hjem fra påskefeiringen i Jerusalem. De lette først fremover i reisefølget og så bakover i den andre retningen. Først etter tre dager fant de Jesus i tempelet i Jerusalem, i sin fars hus. Jesus mente selvsagt at de burde visst hvor han var, de var jo tross alt hans foreldre.

I Johannes 14 er det Thomas tvileren som lurer og spør, når Jesus forteller og at han skal fare opp til himmelen. «Herre, vi vet ikke hvor du går henn, hvordan kan vi da vite veien?» Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.

En gang sa han til dem, Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.
En annen gang sier han, Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde.

Som vi ser er det flere som er på leting, og ikke finner det de søker med det første. Det ser ut som de fleste har begynte å leite på feil plass, men så har de blitt ledet til rette sted.

Englene sa til kvinnene, dere leter på feil sted. De sa at de ikke måtte lete blant de døde for Jesus var oppstått og i live.

Jesus forteller disiplene også hvor vi finner og hvor vi skal lete, og
Min mor fortalte meg hvor jeg skulle lete, og finne.

Men så kommer spørsmålet, hva gjør vi med det vi finner?
Jesus sier hvor veien er, hvor lyset er, hvor sannheten og døren er, og Jesus sier at, den som banker på skal det bli lukket opp for.

I Johannes 10:9 sier Jesus: «Jeg er døren, om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og ut og finne føde. Tyven kommer for å stjele, myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv i overflod.»

Jeg må innrømme at når jeg hadde funnet ut hvor veien, lyset og døren var, så gikk det noen år før jeg våget å banke på, fordi jeg ikke visste hva som var på innsiden, men mest av alt tenkte jeg jeg på hva med alt bak meg. Hva ville folk si, hva vil folk tro og hva med søsken og hva med venner, vil de snu meg ryggen nå? Og hva må jeg slutte med å gjøre, når jeg velger å gå inn døren.

Men en dag tok jeg et valg og banket på, og en ny verden kom til syne litt etter litt, litt for hver dag. Det var som å være litt rusa, det var en herlighet som var helt ubeskrivelig. Jeg har vandret i dette landskapet i snart 7 år og har ikke angret en stund. Og det merkelige er at jeg har ikke måttet slutte med noe som helst for å tilpasse meg, det har blitt en forandring som har komt innenfra, som en frukt av at Jesus er flyttet inn.

Han har endret på ting i livet mitt på en forunderlig måte. Når jeg snur meg og ser tilbake og ser forandringer i stort og i smått, så ser jeg tydelig at dette ikke er av meg selv. Av og til hører jeg en stemme som sier til meg, Øyvind, husk at det er jeg som rydder tempelet, det er ikke din jobb, du skal bare slippe meg til og gi meg rom.

Romerbrevet 10 forteller hvordan vi går inn gjennom døren og får evig liv.
«For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse».

Dette verset viser oss at i det vi taler ut med vår munn, at en ønsker Jesus inn i livet, at frelsen blir et faktum. Det var også ved tale Gud skapte verden; han talte ut, og det skjedde. Slik var det også når han helbredet. Han talte, la hendene på og helbredelsen var et faktum.

Så Jesus ønsker at vi skal ta imot det Han har tilveiebragt. Vi kan ikke frelse oss selv basert på vår egenrettferdighet. Vi kan hverken legge til eller trekke fra, vi kan ikke gjøre noe med innholdet i den pakken, men vi kan velge å ta imot og åpne pakken med takk, og begynne å oppdage alt av pakkens innhold.
Det er en utømmelig skattekiste, der er noe for hver dag, situasjon og begivenhet.

Johannes 1:12 sier at hver den som tar imot han gir han retten til å bli Guds barn. Går en inn i grunnteksten her så forklares det med at vi har fått juridisk rett i eie, en garanti vi ikke kan miste uten at vi velger den bort.

Det å bli frelst kan billedlig sammenlignes med å gå om bord i et fly, døren blir lukket og en ny reise starter. Vi er om bord i flyet og en reise mot himmelen begynner. Vår Herre er Kaptein og den beste av de alle. En kan selvsagt gjøre synder og dumme ting om bord i flyet (etter vi er frelst), mot oss selv eller andre, men en mister ikke frelsen. Vi kan snuble og falle inni flyet, men vi faller aldri ut av flyet. Noas Ark som er et bilde på Jesus, der var det Gud som lukket og forseglet døren ved Den Hellige Ånd.

Jesus sier
«Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!»

Da er det ikke lenger vår «egen – rettferdighet» det dreier seg om, men vi mottar «Hans Rettferdighet». Han har «Rett – Ferdig – Gjort» oss ved troen på han. Det handler altså ikke om hva vi må gjøre for Gud, med bud og forskrifter og regler, men hva han allerede har gjort for oss. Han ropte ut på korset, «det er fullbrakt» ferdig.

Guds rike er ikke en plass langt borte, det er et nytt liv på innsiden, når han flytter inn blir vi endel av Han og da er vi en del av Guds Rike.

For min del falt brikkene på plass når jeg søkte lyset og fant sannheten og jeg inviterte Jesus inn i livet mitt, han som jeg både bevist og ubevist hadde vert på leiting etter alltid. Det ble bare en indre fred og en glede som ikke kan beskrives med ord. Det var som et tomrom ble fylt til randen, noe godt og fylt av noe som hadde manglet hele tiden. Det bare passet 100%. Trangen til å lete etter noe som manglet har lagt seg, uroen i mitt indre har stilnet, og det er blitt et nytt liv på innsiden. Jeg leter fortsatt, men nå er det ikke på grunn av at jeg mangler noe, men for å oppdage alt det gode Jesu har for meg, som jeg kan dele med andre rundt meg.

Som vi ser så er det mulig vi leter på feil plasser mange og enhvær, ofte tilsynelatende lik eller nærheten av Sannheten, jeg prøver å peke på, slik var det med meg. Noen leter i tradisjon og kaller det gjerne vår kristne kulturarv. Noen er religiøse og mener vi må leve etter de ti bud for at Gud skal akseptere oss. Kardemommeloven er viktig for mange, men kaller den kanskje ikke for det.

Eller vi får gjøre vårt beste, så får vi håpe vektskålen vipper rett vei på dommens dag. Det Gud prøver å vise oss er hva han har gjort for oss, for at vi skal leve i hans fred og herlighet og overflod. Vi er skapt av ham og til ham, han ønsker kontakt med oss for å gi oss av sin enorme kjærlighet og omsorg. Det er dette som er nåde, alt er gratis og ferdig, bordet er dekket, kom og spis og det er nok til alle.

Vi tenker gjerne da, men hva med budene, skal vi ikke holde de ti bud, det lærte vi på skolen, og på søndagsskolen, mange har de stående på nattbordet. Bibelen sier at budene ble gitt for at vi skulle komme til kort, og erkjenne at dette klarer jeg ikke, og på den måten søke «Jesus Rettferdighet». Det handler altså ikke om vår «Egenrettferdighet».

Jesus sier,
«et nytt bud gir jeg dere, elsk deres neste som JEG HAR ELSKET DERE».
Jesus elsker oss med en Gudommelig Agape kjærlighet. Den er ubetinget. Det er ikke mulig uten at en blir født på ny. Da flytter den Gudommelige kjærligheten inn hos i oss. Rom 5:5.

Se hva som står om budene i Rom 13:8
Bli ingen noe skyldig, annet enn det å elske hverandre! For den som elsker sin neste, har oppfylt loven.
For disse budene:
– Du skal ikke bryte ekteskapet,
– Du skal ikke slå i hjel,
– Du skal ikke stjele,
– u skal ikke begjære,
– Og hvilket som helst annet bud,

de sammenfattes i dette ordet:
Du skal elske din neste som deg selv. Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt. Derfor er kjærligheten lovens oppfyllelse.Her tales det om Agape kjærlighet, altså Gudommelig kjærlighet, ikke filio kjærlighet som er menneskelig kjærlighet.

Dette er Nåde over Nåde.
Gud Velsigne dere alle i Jesu navn, Amen.