Historien om den barmhjertige Samaritan, Lukas 10: 25-37
«Og se, en lovkyndig sto fram og fristet ham og sa: Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? Han sa til ham: Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du? Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv! Da sa han til ham: Du svarte rett. Gjør dette, så skal du leve! Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Og hvem er min neste?
Jesus tok opp dette og sa: En mann gikk fra Jerusalem ned til Jeriko, og han falt blant røvere. De både kledde av ham og slo ham og gikk bort og lot ham ligge igjen halvdød.
Nå traff det seg slik at en prest dro ned samme veien, og han så mannen og gikk forbi. Likeså kom en levitt til stedet og så ham og gikk forbi. Men en samaritan som var på reise, kom også dit mannen lå. Og da han så ham, fikk han inderlig medynk med ham.
Han gikk bort til ham og forbandt sårene hans og helte olje og vin i dem. Og han løftet ham opp på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleiet ham
Neste dag tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: Plei ham! Og hva mere du måtte legge ut, det skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake.
Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som var falt blant røvere? Han sa: Den som viste barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!»
Vi ser i de fleste av Jesus sine fortellinger at de skriftlærde og fariseere kom for å sette han på prøve og for å friste han. Jesus møter her en person som vil rettferdiggjøre seg selv basert, på sine egne prestasjoner og det å holde Loven til punkt og prikke. Han spør, hva kan jeg gjøre.
Jesus spør to enkle viktig spørsmål;
– Hva står skrevet, og hvordan leser du?
Den lovkyndige svarer «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv!», og svaret var helt rett, men han ser ikke ut til å forstå det han leser. Det var nok ikke første gangen denne mannen leste denne teksten og burde vel vite hva den inneholdt. Dette avslører Jesus med å forklarer mannen så mesterlig i sin lignelse om «Den barmhjertige Samaritan». Alle lignelsene Jesus forteller i Bibelen kjennetegnes med at de har åpenbare sannheter, men samtidig noen dybder som DHÅ åpenbarer, som er dyrebare og viktige.
Jeg tar først Politimester Bastian i Kardemomme by sine briller på og leser og prøver å forstå.
Det første jeg reagerer på er de to prektige, presten og levitten som burde vært bilde på godhet og omtanke, de gikk forbi uten å hjelpe denne mannen som lå halvdød og forslått, men jeg vet at ifølge Moseloven så skal ikke Jøder ha omgang med andre folkeslag, så det var nok det som var årsaken til at de gikk forbi. En Samaritan var et blandingsfolk som besto av Jøder som fikk barn med ikke Jøder. De bodde i et område som hette Samaria, og var egentlig i fiendskap med Jødene.
Samaritanen som kom for å hjelpe, etter at Presten og Levitten var passert, er et fantastisk eksempel på hvordan vi skal som medmenneske skal være med hverandre på tvers av kulturell, religiøs eller andre fordommer. Samaritanen hjalp han opp og pleiet sårene, og fikk han på et herberge for videre behandling, han betalte og tok kostnaden på seg, og eventuelt andre uforutsette kostnader skulle han komme tilbake og gjøre opp for.
Går en litt i dybden, kan en oppdage flere og viktige sannheter.
Jerusalem i Bibelsk sammenheng er som regel et bilde på det Gudommelige, og i denne historien er Jeriko bilde på det motsatte. Så denne mannen var på en måter på vandring bort fra Gud, og da havner en som regel alltid i trøbbel, som også skjedde med denne mannen. Han falt blant røvere, ble avkledd, banket og slått, og ble liggende igjen halvdød.
Tenker vi tilbake til Edens Hage, etter at Adam og Eva hadde spist av frukten så så de plutselig at de var avkledd, det vil si de var blitt åndelig avkledd, men selvsagt fysisk i live, på denne måten kan vi se på menneskeheten som halvdød etter fallet i Edens hage. Det var dette Jesus kom for å tilveiebring. De så at de var nakne, de var redde og gjemte seg, slik også denne historien viser.
Adam og Eva prøvde å kle seg med fikenblader, som er et bilde på Loven, det vil si egne prestasjoner for å få aksept fra GUD. Det står skrevet av Gud tok av dem fikenbladene, og slaktet et lam, og kledde de med skinn. Dette peker på Jesus som Guds Lam og den evige frelsesplan, og det er det eneste som holder. Så denne mannen som lå halvdød er et bilde på hele menneskeheten, ette fallet i hagen.
Lignelsen forteller vider, at en prest dro ned samme veien, og han så mannen og gikk forbi, det samme gjorde Levitten. Begge representerer det Gammeltestamentlige prestesystemet under Loven, selv om de hadde ulike tjenester i tempelet. Presten gikk en gang om året gikk inn i helligdommen med dyreblod av offerdyr for å få tilgivelse for synder, for hele folket. Dette var etter retningslinjer i Moseloven.
Vi vet at Moses fikk retningslinjer fra Gud på Sinaifjellet, og at han skulle lage tabernakelet og offersystemet, «etter det bildet» som ble vist han på fjellet, da han tok imot de ti bud.
Hebreerbrevet sier at dette er «bilder og en skygger av det som skulle komme» og ikke tingenes virkelige skikkelse. Alle bildene peker på Jesus, han som skulle komme, det sanne tabernakelet som ikke er gjort med menneskehender, det er ikke lenger bilder og skygger, men nå er det virkelige på plass, Jesus Kristus.
Så vi ser at verken presten eller levitten var i stand, utfra Loven og egenrettferdigheten de representerte, til lege denne mannen. Verken hans sår, det å gi han omsorg, beskyttelse eller gjøre han syndfri og åndens liv tilbake.
Så kommer Samaritanen forbi, han er et bilde på Jesus, han var i stand til å rense sårene med vinen og gi nytt liv med oljen. Vinen er bilde på Jesu blod og Oljen bilde på den hellige ånd som ble avkledd oss alle Edens hage. Etter at Jesus har stelt sårene fører han oss til herberget og vi får omsorg og beskyttelse og det kostnadsfritt, det er nåde og ikke lenger av egne gjerninger. Alt dette gjorde han den første dagen.
Neste dag gav Samaritanen Herberget to denarer. En denar var den lønn en Jøde trengte for å forsørge seg og sin familie en dag. Så her forsørger Samaritanen/Jesus den sårede i tre dager, og lover at han da skal komme tilbake og ta sluttregningen med alle ekstra kostnader. Når det tales om tre dager i Bibelen peker det som regel alltid på oppstandelsesdagen, da var frelsesverket ble fullbrakt og sluttregningen betalt, Halleluja.
Jesus viser i denne fortellingen at på tross av uenigheter, fordommer og folkeslag så ønsker han å gi et hvilket som helst menneske evig liv og av sin Gudommelige kjærlighet. Det står at Samaritanen fikk inderlig medynk med mannen som lå der forslått og alene. Ordet medynk er det sterkeste ordet for medfølelse og forklares som en deltagende medfølelse, det at en går inn og overtar den smerte og lidelse en annen person har.
Jesus gav sitt liv for at vi skulle på liv,
et liv i kjærlighet til ham og til hverandre.
Ønsker dere alle en velsignet dag i Jesu navn.
Hør Lynda Randle synge «He will carry you»
Øyvind blogg 