Å forstå Rettferdigheten

Betydningen av å forstå Rettferdigheten.
I Eden hage var livets tre og kunnskapen tre plassert midt i hagen, og som jeg har skrevet om tidligere, så levde Adam og Eva i skjønn harmoni og i samfunn med Gud. Dette var før de spiste av frukten på kunnskapens tre. Etter smaksprøvingen ser vi at ting forandret seg, og da Gud kom og ropte på Adam, svarte han;
«jeg hørte din røst og ble redd, fordi jeg var naken». Gud sa; «hvem har sagt at du er naken?»

Vi ser at Adam og Eva hadde gjemt seg, de var redde og hadde dekket seg til, de kledde seg med fikenblader som er symbolet på Loven og egenrettferdighet.

På dette punktet i verdenshistorien ser vi faktisk vuggen og opphavet til alle verdens religioner, nemlig tanken om at vi må prestere og for å få aksept av Gud. Dette er en mening og en tanke som sitter i skallen på mange i dag, også troende. Mange tror at på livets siste dag så skal vi veies og måles, og forhåpentlig vis så vipper vekta rette veien.

Vi har også fått en forståelse av at det var en sint Gud som jaget Adam og Eva ut av Edens hage, men leser vi litt nærmere så ser vi at Gud drev de ut av Hagen for å vokte veien til livets tre, for hadde de spist av det treet, ville ikke fallet kunne gjenopprettet av Jesus på korset, 1 Mos 1:24. Det var av ren kjærlighet og nåde, og det var nettopp dette fallet Jesus kom for å gjenopprette.

Når det gjelder egenrettferdighet så sier Paulus det tydelig i Romerbrevet at ingen mennesker blir rettferdig gjort av egne gjerninger.

Rom 3:20, sier at «intet menneske blir rettferdiggjort ved lovgjerninger».
Rom 3:21 «Men nå er Guds Rettferdighet som loven og profetene vitnet om, blitt åpenbart uten Loven, det er Guds Rettferdighet ved troen på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror».
Rom 2:22 «Vi blir rettferdiggjort kun av Guds Nåde, ved forløsningen i Kristus Jesus» (nåde betyr noe som er ufortjent).

Den dagen en person tar imot Jesus som Herre og Frelser, ikler den personen seg Jesu Rettferdighet, da er vår egenrettferdighet tatt av. Når Gud ser på en person som har tatt imot Jesus, ser han Jesus sin Rettferdighet, for det er den kledningen han har fått på seg.
Når vi begynner å se at vi er rettferdiggjort av tro alene, og at det er kun av Nåde, senkes skuldrene mere og mere for hver dag. Guds rettferdighet er en gave, til alle og for alle som tror.
Det handler ikke om å lappe og pynte på den gamle Adam som bodde i oss før vi ble frelst, men å bli kjent med Jesus som tok bolig i oss da vi inviterte han inn i livet. Det ligger selvsagt en dåp her etter at vi er blitt frelst. Dåpen er egentlig er en begravelse av vårt gamle Adamittiske menneske, og en oppstandelse av vårt nye liv, med Jesus Kristus på innsiden. Dåpen er en ytre synlig handling, som symboliserer et indre åndelig under. Peter sier det er en god samvittighetspakt med Gud, men det er ingen frelse i selve dåpen.

Som nyfrelste er vi å sammenlignes med et åndelige spebarn. Til å begynne med trenger vi melk til mat, senere grøt for deretter å gå over til fast føde. Derfor har menigheten og det kristne felleskapet et viktig ansvar med tanke på å ta seg av de nyfrelste, å følge og bygge de opp i troen. En nyfrelst trenger en sunn og god oppvekst, i troen på det Jesus har tilveiebrakt for alle mennesker. Det er evangeliet de skal bli grunnfestet i, og ikke en blanding av lov og nåde eller straff og belønning.

Det er også slik at åndelig spebarn kan få tilført feilernæring som kan være skadelig, og som ikke gir en sunn vekst. Forkynnes det en blanding av lov og nåde, eller nåde deg! blir det et schizofrent budskap med selvfordømmelse og lite modenhet.

Hebreerbrevet er veldig tydelig på viktigheten av å forstå budskapet om at det vi er Rett-ferdig-Gjort, ene og alene av Guds Nåde, og uten selvstrev og egne gjerninger, det er en ferdig pakke Jesus har tilveiebrakt for alle, som tas imot ved tro alene.

Heb. 5.12-13 sier at den som lever av melk, fremdeles er et spebarn og forstår seg ikke på budskapet om rettferdighet. Her tales det om at modenhet er å forstå selve evangeliet, og det er budskapet om Rettferdighet som gir denne modenheten. Da er det viktig å bli ferdig med melken og grøten, og gå over til fast føde.

Bibelen har et godt eksempel på en familie som illustrerer dette, og hva som skjer når en person er ferdig med melken, grøten og smokken, og går over på fast føde. Familien består av vår trosfar Abram, Løftekvinnen Sarai, løftesønnen Isak, Trellkvinnen Hagar og trellkvinnes sønn Ismael.

Vi vet at Abram og Sarai var barnløs til langt opp i årene og Gud sendte tre budbærere på besøk, og gav Abram forvarsel på at han skulle bli far til en ætt som var så tallrik som stjernene på himmelen (1 mos 15) Da dette løftet drøyde så ble både Abram og Sarai utålmodig. Sarai sa til Abram, gå inn til trellkvinnen min, kanskje hun kan gi oss barn. Abram var nok som menn flest og drøyde ikke. Om han gikk eller løp vet jeg ikke, men hun ble med barn og fikk sønnen Ismael. Men vi ser at dette var ikke Guds plan, denne planen var nok deres egen.

Da Abram var nittini år fullbyrdet Herren pakten med Abram og Sarai, og deres navn ble endret til Abraham og Sarah. De fikk innblåst bokstaven «H» i sine navn og bokstaven «i» ble fjernet i Sarah sitt navn. Bokstaven «H» er den femte bokstaven i det hebraiske alfabetet og betyr Nåde. Bokstaven «i» er den tiende bokstaven i det hebraiske alfabetet, som er et bilde på loven. På grunn av NÅDE ble løftesønnen ISAK født, fjorten år senere. Det var ikke av egne Gjerninger som med Ismael, men av ren Nåde ble løftet gitt. Abraham var da 100 år.

Videre i 1 Mosebok 21 kan vi lese om Isaks fødsel og oppvekst, samt Hagars og Ismaels uvennlighet mot Sarah og Isak, i vers 8 står det;
at, gutten vokste opp og ble avvent(melk/bryst), og Abraham gjorde et stort gjestebud den dagen Isak ble avvent. Men Sara så at sønnen som egypterkvinnen Hagar hadde født Abraham, spottet, og hun sa til Abraham: Driv ut denne trellkvinnen og sønnen hennes! For trellkvinnens sønn skal ikke arve med sønnen min, med Isak.»

Familien var sammensatt og kanskje ikke verdens lykkeligste. Som vi ser så fortelles det at Ismael var plagsom og ertet Isak, og det var heller ikke noe godt forhold mellom Sarah og Hagar. Dette var en virkelig familie som levde for lenge siden, men både Hebreerbrevet 8:9-10 og Galaterbrevet 4:24 sier oss at denne historien har en dypere mening og er bilder på Nåden og Loven, som er uforenelig og bør holdes adskilt.

Vi skal se litt på den.
• Abraham representerer TRO, (Abraham trodde Gud, og det ble regnet han Rettferdig)
• Sarah representerer NÅDENS NYE PAKT, Jesu forsoningsverk.
• Isak NÅDENS FRUKT, en frukt av nåde og tro
• Hagar representerer LOVENS GAMLE PAKT, bud og egenrettferdighet
• Ismael LOVENS FRUKT. Han var etter Isak og plagen han.

Dere lurer kanskje på hva dette har med rettferdighet å gjøre, og hva er mitt poeng her?

Det som er interessant å se er at den dagen Isak er avvent, blir Ismael og Hagar jaget ut, og måtte forlate huset. (1 mos 21:8-10)

Den dagen vi forstår budskapet om rettferdighet, må vårt selvstrev og den gamle pakts bud og forskrifter forlate våre liv og vår menighet.

Da blir det kun TRO virksom ved Kjærlighet og fruktene tilbake i våre liv.

Kjærlighet, Glede, Fred, Langmodighet, Mildhet, Godhet, Trofasthet, Ydmykhet, Avholdenhet. Og bibelen sier at mot slike har Loven ingen makt.

Rett forståelse av Guds Rettferdighet gjør oss istand til å holde blikket på Jesus og ikke oss selv.

Guds Velsignelse til dere alle.