Det er et ordtak som sier at jo mer man slåss med feieren, dess svartere blir en.
I mange menigheter er det mye snakk om synd, og straffen for synd.
Hva med Gud, er det hans fokus?
Flere skriftsteder i Nye testamentet forteller at vi i troen på Jesus har mottatt tilgivelse for alle synder og misgjerninger. Når det står alle, så menes det nok alle, fortid nåtid og fremtid. Om noen synder ikke er inkludert så må jo Jesus dø flere ganger, for at vi skal kunne få tilgivelse for gjenværende synder. Tilgivelse for syndene er helt og fullt forbundet med at han ga sitt blod som offer på korset for 2000 år siden.
Hva sier Det nye testamentet i Bibelen om våre synder?
Kolosser brevet sier at I ham har vi forløsningen, og syndenes forlatelse.»
Videre står det at Jesus tilga oss alle våre overtredelser. Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud(loven), det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset. Hebreerbrever 9 sier at han ofret seg en gang for alle … at Jesus har blitt åpenbart én gang ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer.»
Hvor er så Synden blitt av?
1 Johannes sier at Jesus er åpenbart for å ta bort våre synder, og synd er ikke i ham, og når Jesus kom for å la seg døpe sa Johannes, «Se der Guds lam, som bærer bort verdens synd!» Har han båret den bort, og har den ikke liggende på lur i tilfelle vi svikter og er troløse? Hebreerne 8 sier at syndene våre er glemt «og jeg vil være nådig overfor den urett menneskene har gjort, og ikke lenger minnes deres synder». Videre står det i kapittel 10 «deres synder og deres lovovertredelser vil jeg ikke lenger minnes.
Jeg har faktisk tanken på om jeg har en Gud som har dårlig hukommelse, for jeg har nemlig ikke problemer med å huske hvem jeg var før jeg ble frelst, men det står skrevet at vi er blitt nye skapninger, eller som det står i enkelte oversettelser, en ny art. Når jeg leste det ble det klarere, for meg. Alle ting er blitt nye, når Jesus flyttet inn, kastet han den gamle adam på hode ut, med en siste hilsen, «denne boligen har fått ny eier, du er glemt og byttet ut». Den gamle Øyvind husker han ikke lenger.
I 2 Kor 5:17 bruker Paulus et ord for ny skapning, som på gresk «archaios» som i overført betydning betyr, at vår tidligere åndelige tilstand/betingelser er borte og er erstattet med en ny identitet.
Jeg husker godt den dagen i August 2010 da jeg inviterte Jesus inn, ba frelsesbønn. Jeg kjente ganske umiddelbart at det skjedde en forandring, jeg kjente blodet bruste inni meg, jeg kjente en enorm glede og fred som er vanskelig å forklare. Jeg kjente en glede som jeg måtte og ville dele med andre, mine søsken og venner og folk rundt meg. Det var en sterk opplevelse.
Ordet synd betyr på norsk å bomme på målet.
Substantivet en synd – HAMARTIA (Gresk)
Verbet å synde – HAMARTOLOS
I Romerbrevet finner vi 45 steder at ordet Synd, synder og synden er brukt. I 39 av tilfellene finner vi at det er et substantiv altså «EN synd» hvor det refereres til Adams synd, og fallet i Edens hage.
I 6 av skriftstedene er det et verb, for «å synde». Bare 3 av disse snakkes det om menneskers synder. Og i de tilfellene det er snakk om våre synder, så skriver Paulus at vi ikke skal ha fokus på våre synder, vi er jo døde fra synden og oppreist med Kristus.
Det var denne synden Jesus kom for å gjenopprette.
Romerbrevet 5 forklarer tydelig hvor synden hører hjemme:
«Altså, likesom én manns (Adam) overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns(Jesus) rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker. For likesom de mange ble stilt fram som syndere ved det ene menneskets ulydighet, så skal også de mange stilles fram som rettferdige ved den enes lydighet.»
Denne synden er tatt hånd om, den er betalt, den er slettet og naglet til korset, borte vekk.
Paulus sier vi er nye skapninger og det gamle er forbi, vi har ikke vår identitet i Adam, men i Jesus. Det er frigjørende å se at åpenbaringen i Ordet viser oss at det ikke er våre synder det refereres til, men Adams, og den synden har Jesus tatt et oppgjør med.
Dette tar bort syndefokuset og vi kan med frimodighet vende blikket på Jesus, vår Herre og Mester.
Ikke kjemp mot feieren.
Kjemper en mot Synden så blir en syndefokusert, vender en blikket mot Jesus blir en satt i frihet, og en ny livsrytme starter.
Det var engang en pike som var alene hjemme fra skolen på grunn av sykdom, da ringte det på døren, og feieren presenterte seg og sa, du kjenner vel kanskje ikke meg du unge pike. Piken så på mannen som var både svart og skitten og sa, nei det tror jeg ikke, men jeg har hørt en del om deg på søndag skolen.
Øyvind blogg 