Stemmeaktivering

Det er kanskje noen av dere som har hørt om Billy Graham, en stor Amerikansk forkynner på 99 år, jeg husker min bestefar var så glad i å høre på han. Han bygget en kirke med et stort glass kors i fronten, det gikk fra øverst til nederst, og det var den eneste inngangen og utgangen i hele kirkebygget. Jeg har skrevet en del om det å være, eller det å bli rettferdiggjort, dette er for å vise at egenrettferdigheten ikke strekker til, men at det handler om å motta Jesu rettferdighet, først da blir det forandring.

Gud vil at alle skal komme til tro å bli frelst. Det er da denne forandringen skjer, den nye fødsel. For å komme inn i kirken, må en altså gå gjennom korset, det er ingen andre innganger. Det illustrerer det jeg prøver å forklare.
Når vi forstår at vi er rettferdige og at det er en Guds gave, og ikke er eget strev og egne gjerninger, da forsvinner fordømmelse, og vi kan kjenne på hvilen og freden. Johannes sier at vi nå har rett til å kalles Guds barn, vi er ikke lenger syndere, men hellige. Vi er ikke syndere med nye klær som dekker over synden, men vi er også nye på innsiden. Vi er nye skapninger som har fått Guds DNA på innsiden, dvs. han kjærlighet er utøst i våre hjerter.

Selv om vi har dårlige dager så forandres ikke Guds kjærlighet til oss. Selv ikke våre feiltrinn eller prestasjoner kan forandre noe på det. Gud jobber ikke etter systemet straff og belønning som er frukter av kunnskapens tre, Loven. Feiler og faller vi, så sier han, reis deg så skal jeg hjelpe deg videre. Det er ikke vår innsats for Gud, men Kristi innsats på våre vegne, dette er frukter fra livets tre, Nåden.
Vi trenger ikke lenger leve i fordømmelse om at vi ikke strekker til og aldri bli gode nok, men vi kan stråle av glede og løfte vårt ansikt i frimodighet og peke på han som bor i oss, nå er det han som er god nok, og han som er feilfri og han som strekker til.

Jeg fikk en «Aha opplevelse» når jeg leste og oppdaget at før oppstandelsen kalte Jesus læresveinene sine for disipler, men etterpå når Jesus traff Maria ut forbi graven sa han, «gå å si til mine brødre». WOW … vi vår nye identitet, overgangen fra den gamle til det nye. Jesus er vår storebror, dette er store greier folkens. Jesus var heller ikke lenger Guds enbårne sønn, men er blitt Guds førstefødte sønn. Den nye fødsel var et faktum og tilveiebragt for alle.

Den røde tråden i Paulus sin forkynnelse er at Jesus bor på innsiden av oss. Hans Rettferdighet, hans fred, hans tro, hans kraft, vi har fått hele hans Gudommelige fylde på innsiden. Paulus sier at dette mysteriet har vært skjult fra evighet av, og gjennom alle slekter, men nå er blitt åpenbart for hans hellige. «Kristus i dere, håpet om herlighet».
Nå ble det litt mye om at Jesus nå bor inni oss her men, dette er selve nøkkelen i den kristne tro. Nå når han er på innsiden så vil han at vi tar han i bruk, snakke med han, be til han, han gir trøst og fred, helbredelse og omsorg, ja mere en vi klarer å fatte.

Jeg har tidligere fortalt om ordet «tro», og at det grammatisk sett er et aktivt ord i Bibelens grunntekst, vi strekker oss i forventning mot noe, og i håp om noe. Vi ber i tro, handler i tro om at det vi ber, om kommer til å skje. Vi setter oss på en måte ikke tilbake og tror, uten å være aktiv.

Nå er det slik at Jesus lever sitt liv gjennom oss, og han er i aller høyeste grad aktiv, og vil aktiveres. Kjærligheten er til for å deles, ellers så fungerer den ikke, det er kjærlighetens natur. Til sammenlikning  trener en idrettsutøver for å oppnå resultater, i tro trener han og strekker seg aktivt mot et ønsket mål.

Så hvordan kan vi ta i bruk han som bor på innsiden, han vil jo ikke bare sitte der og tvinne tomler bortgjemt i en krok. Det hjelper jo så lite å ha mye penger på sperret konto, om en ikke får kunne ta de ut og i bruk.

Dersom en skal spise på restaurant så kan en velge om en vil gå på en restaurant med stående buffet, eller der maten blir servert av en kelner. I Guds rike fungerer det som på en restaurant med stående buffet. En må på en måte i tro reise seg opp av stolen og forsyne seg selv, av alle de retter som er tilgjengelig. Og det er jo også slik, at i denne buffeen så er alt tilveiebrakt, det mangler ikke noe. Det er valgfritt hva en skal spise, og det er bare å forsyne seg, alt er gratis, og noe for enhver smak. Dette blir da en aktiv handling i tro, eller sagt på en annen måte en troshandling av lyst og i forventning til noe.

Hvordan aktiverer vi han som bor i oss?
Paulus forklarer dette i Romerbrevet kapittel 10, han sier at Ordet er deg nær «i din munn og i ditt hjerte». Det er troens Ord, det som vi forkynner. I tro taler vi ut det Gud har tilveiebrakt. Dette er det bibelske prinsipp for å manifestere alt hva Gud har for oss, og for andre. Når vi fyller vårt hjerte med evangeliets sannheter om at alt er tilveiebrakt, vil munnene våre sette ord på det, og det begynner å skje det som vi taler, da begynner å aktivere Guds kraft i oss.

Det er med stemme aktivering vi mottar frelse, og det var også slik Gud skapte verden, han talte «la det bli» og det ble slik.
Det er også slik bønn fungerer, jeg tror det er viktig å tale bønnene ut. Jesus bor i vårt hjerte, og det vårt hjerte er fylt av, det taler vi og da kan det mest underfulle mirakler skje.
En annen måte å illustrere dette på kan være å sammenligne det med en mobiltelefon som har «stemme aktivering» funksjon. Vi kan stille inn telefonen slik at når vi taler en kommando, så blir telefonene aktivert og ringer opp eller svare på en samtale.

Guds Rike er inni dere, ta det i bruk vær frimodig og bruk munnen, tal i vei om det du tror på, frimodigheten har stor lønn står skrevet.

Det er slik vi inntar det nye landet vårt, det flyter av melk og honning, står det skrevet. Bordet er dekket og det er mat nok til alle.

Ring en Venn og Guds Velsignelse er aktiv.