det er en tid for alt..

Vi har for litt siden sett TV sendinger fra USA der de har fått innsatt en ny president. Amerikanerne er så misunnelsesverdig åpen om sin tro, det er så naturlig for de å ha det kristne fundamentet med i alt som de gjør og sier. Det var bønn og salmesang og en pastor som prekte om samhold, forsoning og tilgivelse. Jeg må si at det ble en fin Gudstjeneste hele sermonien. Presidenten sa det er en tid for alt, så høste og en tid for å lege, han refererte til forkynneren i Bibelen. Det ble også referert fra Jakops bok om vett og forstand, «be om å få det, så vil det bli deg gitt». Det blir så naturlig og ekte. I norsk politikk, det er plukket bort litt etter litt, og i samfunnet forøvrig. Så la jeg merke til en ting under innsettingen og det var at i det øyeblikket Biden sverget ed for Gud, at det var da hans gjerning startet. I det han talte ut og bekreftet, dette får meg til å tenke litt tilbake på noe jeg opplevde for en tid tilbake.

For en del år siden jobbet jeg på en båt, det var en søndag og etter at jeg var ferdig med å spise middag. Etter at jeg var ferdig å spise satte jeg meg bort i salongen på andre siden av messa, for å drikke kaffe. Tv’n sto tilfeldigvis på NRK1, og det var Gudstjeneste, og lyden litt i laveste laget, men jeg satt nå der og lyttet litt med et halvt øre. Vi hadde en utplasseringselev med oss det turen, en grei ungdom. Da han var ferdig å spise kom han også bort i salongen. Han bøyde seg over bordet for å ta fjernkontrollen til tuneren, så skiftet han kanal. Jeg ble litt paff så jeg sa, hvorfor gjorde du det jeg satt jo og fulgte med på TV? Ungdommen svarte kjapt og spurte, er du kristen eller? så fortsatte han bare å zappe mellom kanalene, til han fant noe annet å se på.

Jeg ble litt satt ut, og visste ikke helt hva jeg skulle svare. Jeg kjente noe som kokte inni meg, et ubehag og en frustrasjon, ikke over utplasseringseleven, men meg selv!! Jeg måtte bare komme meg ut, og ned på lugaren, og på vei ned sa jeg til meg selv, Øyvind! du er den feigeste pysen i hele verden! Hvorfor klarte du ikke svare på det spørsmålet, «er du kristen eller?» et lite enkelt spørsmål. Jeg gikk inn på badet og så meg i speilet og sa, din pyse, din feiging din drittsekk!

Jeg kjente en smerte av dårlig samvittighet og et strupetak rundt hjertet, og jeg bestemte meg for at jeg aldri mere skulle fornekte troen på Vår Herre.

Døperen Johannes var forløperen Gud sendte for å forberede Jødene på at deres Messias var på vei. Han kom for å forberede folket at deres konge var i anmarsj. Han kom for å vitne, han skulle vitne om lyset, for at alle skulle komme til tro ved ham. Johannes var ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.

Når fariseerne kom for å spørre han ut om hvem han var fortalte han om Jesus og sa;

«For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde. For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. Ingen har noensinne sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har forklart ham. Dette er Johannes’ vitnesbyrd, da judeerne sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham: Hvem er du? 

Johannes bekjente og nektet ikke står det, han bekjente troen sin på Jesus. Han sa, midt iblant dere står en dere ikke kjenner, se der Guds lam som bærer bort verdens synd».

Johannes bekjente Jesus!

4-5 år etter denne hendelsen om bord på denne båten, bekjente jeg min tro på Jesus, og ba han inn i mitt liv. Da skjedde det som Jesus snakket med Nikodemus om i Johannes 3,3 og som min gamle Bestefar som var Haugianer, snakket om. Du må bli født på ny, sa han! Frelsen fikk jeg oppleve en augustkveld for 11 år siden, og etter det har jeg aldri vært den samme. Fysisk sett er jeg den samme, men på innsiden er alt nytt. Jeg bekjente og det skjedde.

2 korinterbrev 5,17 sier; Derfor, om noen er i Kristus ER han en ny skapning, se alt er blitt nytt.

Jeg tror Gud brukte denne skoleeleven uten at han selv var klar over det? Han traff iallfall noe i meg så hardt at jeg ble konfrontert på min tro, og at jeg var i ferd med å slippe taket. Hendelsen fikk meg nok til å ta et nytt sikrere tak i noe som jeg visste var sant.

Kanskje du er i en lignende situasjon der du kjenner på noe tilsvarende, men ikke tørr. La det ikke glippe ut av hendene dine og fade bort, dette livsvalget som kan endre alt til noe nytt. Ikke bare for deg, men også din ektefelle og dine barn. Vår Herre lover at du og hele ditt hus skal bli frelst, hele din familie kommer inn under hans nåde og beskyttelse og kjærlighet i din frelse, tenk på det. Valget har ikke bare innvirkning på ditt liv, men også dine rundt deg.

Kanskje du tenker at det valget får jeg ta seinere, og ja det kan du selvsagt. Du tenker kanskje at du må slutte med det ene og det andre dersom du blir en kristen, nei det må du ikke, det er ikke slik det er. Jeg også trodde det før jeg ble frelst, men alle de tankene viste seg å være feil og ble gjort til skamme. Det var bare en enorm kjærlighet, fred og glede, og det bare fortsatte og det varte og det er slik fremdeles. Husk at det er Jesus som ryddet tempelet ikke du, og når han gjør det er det bare å fryde seg.

Vår Herre har skapt alle mennesker med fri vilje, så vi har full rett til å benekte og si nei takk, men også muligheten til å bekjenne og si ja takk til Jesus, han som kom med nåden og sannheten, det er da det skjer et under, tro meg for det har jeg erfart.

Jeg gikk fra å være ei pyse og en feiging, til å ta det tøffeste valget jeg noensinne har tatt, jeg ble konfrontert og jeg valgte Jesus. Tørr du, eller skal du fortsatt zappe andre kanaler?

Gud velsigne dere alle🙏❤