Paulus skriver noe viktig i 2 kor 5, 16-21
Så kjenner vi fra nå av ikke noen etter kjødet. Har vi òg kjent Kristus etter kjødet, så kjenner vi ham nå ikke lenger slik. Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt. Men alt dette er av Gud, han som forlikte oss med seg selv ved Kristus og ga oss forlikelsens tjeneste. Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen.
Så kan vi tenke, hvordan kjenner vi han igjen i dag, i vår hverdag? Hvordan kan vi oppleve at Jesus som oppstanden og levende i våres liv? Etter at Jesus hadde vist seg den første dagen, så møtte han senere disiplene igjen ved Tibreiasjøen, de var der for å fiske, de var på jobb og de hadde hatt en dårlig dag, de hadde ikke fått en eneste fisk. Men så fikk de se en mann inne på stranden som ropte til de om de fikk noe? Han hadde komt med et merkelig råd om å kaste garnet på den andre siden, som om det skulle hjelpe noe. Men så gjorde de som denne mannen sa, og de fikk fulle garnet, de fikk så mye at de måtte dra hele garnet opp på land eller så hadde det revnet. Det viste seg at det var 153 fisk tilsammen. Legg merke til at det var først når de så all fisken, at de så hvem det var som stod på land ved kullilden og fulgte med og forberedte måltid, da så de at det var Herren. Jesus møtte de på arbeidsplassen og i hverdagen og i deres fortvilelse, Der var Peter som hadde fornektet Jesus tre ganger ved en kullild, og der var Thomas som tvilte og tordensønnene Johannes og Jakop. Jeg tror vi alle kan kjenne seg litt igjen i disse fiskerene. Jeg tror Jesus vil være med oss i hverdagen. Jeg tenker også etter en slik helg, og alle opplevelsene disiplene hadde hatt, så kan nok hver og en ha vært litt forvirret. De spurte kanskje seg selv, når det hadde roet seg; «er dette virkelig, eller er jeg blitt klin kokos?» Det er av og til slik at det er først når stormen har lagt seg at vi får tid til å samle tankene. Da synest jeg det er trosstyrkene å lese Paulus sin beskrivelse av oppstandelsen, som han skriver flere år etterpå.Om oppstandelsen i 1 kor 15, 1-19
«Jeg kunngjør dere, brødre, det evangelium som jeg forkynte for dere, det som dere også tok imot, som dere også står fast i. Ved det blir dere også frelst dersom dere holder fast ved det ordet jeg forkynte dere – om dere da ikke forgjeves er kommet til troen. For jeg overga dere blant de første ting det som jeg selv tok imot:
At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at han ble begravet, og at han ble reist opp på den tredje dagen etter Skriftene, og at han ble sett av Kefas, deretter av de tolv. Deretter ble han sett av mer enn fem hundre brødre på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn.
Deretter ble han sett av Jakob, deretter av alle apostlene. Men sist av alle ble han òg sett av meg som det ufullbårne foster. For jeg er den ringeste av apostlene, jeg er ikke engang verd å kalles apostel, for jeg har forfulgt Guds menighet.
Dersom det ikke er noen oppstandelse fra de døde, da er heller ikke Kristus reist opp. Men er Kristus ikke reist opp, da er vår forkynnelse ingenting, og den troen dere har, er intet. Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mere enn de alle, det vil si ikke jeg, men Guds nåde som er med meg. Dersom det er jeg eller andre: Dette forkynner vi, og slik kom dere til troen. Men nå er det blitt forkynt om Kristus at han
Uten opstandelsen er det bare tomt preik, og det vi tror på uten kraft. Jeg kan ikke bevise noe av det jeg tror på, men jeg har bestemt meg for å vitne om mitt møte med Jesus og den forvandlingen han har gjort i mitt hverdagslige liv, for meg og i min famile og for de rundt meg, når jeg er på jobb og når jeg har fri. Han er oppsatnden og bor ved troen i mitt hjerte, Bless you to the moon and back.
Øyvind blogg 