Når Livbåter tar liv.

Utklipp fra Bergens Tidende 2002, står det følgende 

     «Hver 6. sjømann som dør under arbeid på skip i handelsflåten, omkommer som en følge av ulykker under testing av livbåter. Livbåtulykkene tar livet av flere sjøfolk enn det livbåtene redder. Undersøkelsen har dokumentert at et hundretall sjøfolk har mistet livet siden nye utløsningsmekanismer ble påbudt i 1986. Trolig er langt over 1000 skadet, til dels kvestet for livet. Men til tross for at det ramler inn med mengder av enkeltrapporter om de mange livbåtulykkene, finnes det i dag ingen samlet oversikt over omfanget. Det skyldes blant annet at det ikke finnes faste rapporteringsrutiner for ulykkene, og det regnes med betydelige mørketall». 

     Dette er egentlig noe jeg har visst lenge, og det er tragisk at en innretning som er tenkt for å skape trygghet og redde liv, i praksis har tatt flere liv enn den har reddet. Granskningen viser at årsaken er feil bruk og manglende kunnskap om redningsfarkosten. 

     Jeg spurte Vår Herre for noen dager siden om hva jeg skulle skrive om på bloggen min. Så viste han meg et bilde av en livbåt og en livløs,kvestet person, der overskriften var Når livbåtene tar liv. «I min forsamling på jord er det også slik Øyvind, og det vil jeg du skal skrive om. Noen av dere er selvgode, og mer opptatt av å være rettroende enn å dele evangeliet, de gode nyhetene. Mange av dere kjenner ikke mitt Ord, mitt Ord er Jesus ikke Bibelboken, så se på han. Dere kaller dere for rett troende og lærere, men bruker mitt ord til utestengelse, ekskludering og dere legger byrder på mennesker som de ikke kan bære, jeg sier mitt åk er lett og gagnlig. Mitt ord være livreddende og gjenoppbyggende, det skal ikke ta liv, det skal gi». 

Jeg googlet og fant artikkelen fra Bergens Tidende, full match i første søket. 

Jeg har skrevet litt om polariseringen i samfunnet tidligere, vi ser det tydelig i nyhetsbildet og på sosiale medier. Det som er trist er at vi ser det også langt inn i våre menigheter. For to år siden begynte jeg å abonnere på avisen Dagen. Etter noen måneders lesning så ser jeg at leserinnleggene er skarpe og i kommentarfeltene går det virkelig hett for seg. 

Spesielt etter at teologiprofessor og pinsevenn Terje Hegertun ga ut boken «Det troverdige samliv», der han ut ifra grundige bibelstudier åpner for å velsigne likekjønnede samliv. Den boken har fått mange konservative til å rase.  

     Kristne mennesker skriver mye nedsettende, og deler ut karakteristikker om hverandre som er langt ut forbi Bibelens lære. «Ja, men vi har jo alle rett til å ytre oss, sier du», ja det har vi, men det er lett å gjemme seg bak et tastatur og skrive, det har jeg selv erfart. 

Også i år har kommunen vår feiret mangfoldet. De skeive feirer at kjærligheten er for alle, og dette er i noen kristne miljøer forferdelige greier, spesielt iblant de frikirkelige. Kristne aviser skriver snart ikke om annet. «Guds ord er klinkende klart, dette er synd!!» Gud har skapt alle som enten mann eller kvinne, slik er det berre!! Dette må vi for all del holde utenfor menighetene våre!!  

     Å si at Bibelen er klinkende klar på det ene og det andre, er vel å dra strikken litt langt, bare innenfor den kristne trosretningen er det 40.000 forskjellige fraksjoner, og alle påstår at de tror rett. Vi må huske at boken ikke kun er en bok, men et bibliotek av mange bøker, skrevet over en periode på 16-17 hundre år. Så slike «klinkende klare» kommentarer er kanskje ikke så klare likevel.

Så har vi alle de tause, de som tier og ikke våger å si noe, de stemmeløse. De må være tro mot menighetens trosgrunnlag. Snakker en eller uttrykker noe som går i mot det, så kan det gå ut over både antall medlemmer og tjeneste. Jeg har nok tilhørt denne gruppen alt for lenge, men nå er tiden inne for å stå for det jeg mener og tror på.  

Vi vet at ca. 6-7% av befolkningen er i kategorien Lgbtq+. Noen påstår at denne prosenten er stigende på grunn av at synden øker i samfunnet, men det er den ikke, det er bare en retorikk som brukes, men nå er det flere som våger å stå frem som den den er.  

     Ja, men Øyvind, det står ikke noe i Bibelen om denne gruppen mennesker, jo det gjør faktisk det. Jesus nevner dette i Matteus 19,11-12. I fortellingen når han snakker om at Moses tillot skilsmisse på grunn av våre harde hjerter, i slutten på den historien står det følgende: 

«Men han sa til dem: Ikke alle fatter dette ordet, bare de som det er gitt. For det er gjeldinger som er født slik av mors liv. Og det er gjeldinger som er gjeldet av mennesker, og det er gjeldinger som har gjeldet seg selv for himlenes rikes skyld. Den som er i stand til å fatte dette, han fatte det!» (en gjelding er en som er kastrert) 

     Vi kan også lese om den Etiopiske hoffmannen apostelgjerningene 8. Det vi bør vite er at han var både en evnukk og en troende, ifølge skriften var han var hverken mann eller kvinne, og ifølge Loven så kunne ikke de bli regnet blant Guds folk. Det er nok ikke tilfeldig at dette er en av de første frelseshistoriene etter pinsedag som Bibelen nevner. 

Han spurte Fillip, hva er til hinder for at jeg kan bli døpt? Fillip svarte, tror du av hele ditt hjerte så kan det skje. Hoffmann sa, «Jeg tror at Jesus er Guds sønn». 

     Så vi må snakke sant om livet og sant om Gud, Guds ord sier det er 1. premie til alle, og plass til alle på første rad, det er ikke annensortering iblant Guds folk. Vi kan ikke bare ta et bibelvers ut av sin kontekst og si at det er Guds Ord, og si at å leve det livet en har fått av Gud er synd. Det kan medvirke til økende selvmordsstatistikk. 

Disse 6 -7 % i lille Norge utgjør ca. 370.000 mennesker. Til sammenligning så bor det i norges nest største by, Bergen by 271.949 mennesker hentet fra et søk på nettet. 

Vi kan si at normalt 93% av befolkningen er hetero, men er det da riktig å si at de 7% som ikke er det, er unormale?  Svaret mitt er nei, jeg vil heller svare at det er helt normalt at 7 % ikke er hetero, og slik har det vært gjennom tidene.

Jeg påstår ikke at menigheter ikke ønsker disse 7 % inn, de er hjertelig velkomne, men de må fornekte sin identitet og leve i sølibat, det vil si «ikke leve» det livet Gud har gitt dem. Gjør de det, så kan de risikere å ikke få delta i nattverdsmåltidet, bake kake til kirkekaffen, eller være med å lede sang og kor.  Det vil si å bli ekskludert fra tjeneste i menigheten. Og jeg vil spørre, hvilken redningsfarkost er dette? Den som gir liv eller tar liv?  

     Dette er slik vi behandler denne gruppen i menighetene rundt omkring i Norge, mennesker som Jesus gav sitt liv for. Det største en person kan oppleve er kjærligheten. Kjærligheten til Gud og kjærligheten til noen du er glad i. Og jeg spør meg, og jeg spør deg, med hvilket mandat, med hvilken rett, har jeg til å si til et annet menneske, at din kjærlighet ikke er lov, det er noe feil med din kjærlighet, derfor må du må leve i sølibat? Jesus nevner sølibat i Bibelen, men da er det et kall og et eget valg å leve alene for Gud. Det valget er det faktisk mange heterofile som tar også. 

Så det å nedgradere andre sin kjærlighet og forlange at de skal leve i sølibat er et overgrep av en så stor dimensjon at jeg har ikke ord, og i tillegg sette på Guds klistremerke på, og stå der som Guds representanter. Det er en tankevekker at når Gud skapte Eva sa han at det ikke er godt for et menneske å være alene. Så det å forlange og legge føringer på et menneske, at en skal leve alene, er mildt sagt ikke bra.  

For et år siden var jeg i en setting der flere pastorer var til stede og homofili ble et tema. Der ble det uttalt at nå er det blitt så hipt og kult å være homofil. Vedkommende la ut en lang avhandling om sine nedsettende meninger og holdninger om denne gruppen mennesker. Neste pastor fulgte på og refererte til bibel som ble mistolket og snudd på hodet for at de homofile skal få innpass. Han avsluttet med at, «dersom de ikke liker måten vi tolker dette på, så må de finne seg en annen menighet, men jeg tror dessverre at vi taper denne kampen, avsluttet han med». 

     Det de ikke visste var at jeg er far til en kristen homofil sønn, og jeg vil si at det var en vond opplevelse å høre på, jeg klarte heller ikke si noe. Jeg tenker at, dersom det er denne kunnskapen som ligger i bunn blant våre kristne ledere i dag, da tror jeg redningsoperasjonen går dårlig, mennesker blir skadet og «worst case scenario» velger de å gjøre slutt på sitt liv. 

     Pinsebevegelsen har nå valgt å stramme enda mer til etter Hegertun sitt utspill, og har kommet ut med et internt skriv. De har nå nedsatt en arbeidsgruppe som skal øke fokuset og undervisningen om samlivs etikk og ekteskap mellom mann og kvinne, noe annet er det ikke aksept for. Det er fint med økt fokus på samlivsetikk, men samtidig blir det enda vanskeligere å være homofil i en pinsemenighet, og å kjenne på det smertelige utenforskapet. Jesus fjernet utenforskapet på korset folkens. Skrivet sier heller ingenting om hvordan vi skal møte og nå disse menneskene med evangeliet, men legger sterke føringer på de lokale menighetene om å holde forkynnere med et annet samlivsyn borte fra talerstolen.

     For en tid tilbake var jeg var så heldig at jeg fikk dele evangeliet blant de skeive i Kirkens bymisjon sine lokaler i Bergen, en fantastisk gjeng, og åndens gaver fløt som i andre menigheter, tungetale og andre tjenestegaver, Guds rike var der med sin fred, og kraft som Romerbrevet snakker om 14,17. Jeg fikk faktisk oppleve det som Peter gjorde i Kornelius hus, da den hellige ånd falt på hedningene, og jeg spør meg som Peter gjorde, hvem har vi da rett til å ekskludere?

«Ga altså Gud dem den samme gaven som han ga oss, da de var kommet til troen på Herren Jesus Kristus, hvem var da vel jeg, at jeg skulle være i stand til å hindre Gud?» Apostelgjerningene 11:17.

Hvilken redningsbåt vil du være? Den som berger liv eller den som tar liv? De er ganske så lik på utsiden, men ved feil bruk og feil kunnskap så kan de ta liv. Når en til stadighet får høre at du er født feil, eller at den du er ikke er etter Guds vilje, da kan det være kort vei til et dårlig valg. Når «livbåtførere» forteller at du er feil, skal du om bord så sett deg på utsiden eller helt bak, til du har endret deg, snakk med Gud?  

Slike livbåter tar liv, redningsfarkoster med ukyndige båtførere som ikke kjenner Guds himmelske Nåde. 

     En slik livbåt vil ikke jeg være, og har jeg vært det, ber jeg om unnskyldning. Vi er alle i prosesser i livet og jeg i mine. Guds kjærlighet åpner hjerter, også mitt. Mørkemenn og fariseere lever i beste velgående i menighetene våre, og det var disse Jesus tok et oppgjør med, ikke de som satt drukne rundt om på vertshusene.

Jesus tok et oppgjør med de som satte Guds Ord ut av kraft, de redningsfarkostene som blir brukt på feil måte, og de som la byrder på folk som de selv ikke klarte å holde. 

Som dere vet så er jeg pinsevenn i hjertet, og det sentrale i vår tro er «talsmannen» den hellige ånd. Det er den som får oss til å tale, dessverre opplever jeg at pinsevenner er stille som østers angående dette temaet, «vi må jo være rettroende».  

     Etter skytingen på London pub har det vært stille, også fra vårt sentrale lederskap, vi må tie. Jeg tror ikke DHÅ får oss til å tie, det tror jeg faktisk er «fariseeren i oss som gjør», og min tid som taus om dette er nå over.

     Jeg har nå valgt å tre ut av min nestleder rolle i Betania Haukanes, og meldt meg ut av pinsemenigheten i Norge. Jeg kan ikke, og ønsker ikke å stå i spagat resten av livet. Jeg kommer til å savne mange av de jeg har møtt. Konsekvensene av mitt valg vil jeg nok merke, og noen vil nok vende meg ryggen og ta avstand, det vil jeg nok kjenne på, for jeg er veldig glad i folk❤️ 

Bilde fra Thomas Sivertsen sin masterutstilling

Jeg vil heller bli ekskludert for å være inkluderende, enn å bli inkludert for å være ekskluderende.  

Jeg har tenkt mye på historien om den ene sauen i det siste, den iblant de hundre, han hadde kommet på avveie. Jeg tror Jesus vil jeg skal fokusere mer på den fremover, den bergingsaksjonen ønsker jeg å være med på, med en redningsfarkost som bringer liv og frelse til absolutt alle. 

Størst av alt er kjærligheten❤️